Slanking av organisasjonen Print
Slanking av organisasjonen (1994)
Ansatte i ConocoPhillips
Ansatte i ConocoPhillips 1969 - 2004

Gjennom hele 1990-tallet skjedde det nedbemanninger i feltorganisasjonen. Feltet var ikke lenger under oppbygging. Prosjektet med å hindre skadevirkninger av innsynkingen ble fullført da beskyttelsesveggen for Ekofisktanken kom på plass i 1989. Også Ekofisk-senteret fikk sin egen vanninnsprøytingsplattform da en av brostøttene, Ekofisk 2/4 W, til søndre flammetårn fikk et nytt dekk i 1989 og kom i drift i 1991.
I 1992 kom Oljedirektoratet med pålegg om permanent nedstenging av virksomheten på Ekofisktanken innen en viss tid. Da måtte nye løsninger finnes. Hva ville det innebære av nye investeringer? Og hvor lenge kunne Phillips regne med å ha konsesjon i området? Når oljeprisen i tillegg var moderat, ble det stilt flere kritiske spørsmål til feltets lønnsomhet, og det ble fokusert i enda sterkere grad enn tidligere på rasjonell drift. En annen grunn til at organisasjonen kunne slankes skyldtes tekniske nyvinninger innen informasjonsteknologi. Med satellittoverføring og datateknologi kunne organisasjonen offshore og på land i stadig større grad kommunisere og være online med hverandre. Phillips satset store summer på utvikling av et vel fungerende internt datanettverk. 

En følge av de tekniske nyvinningene innen kommunikasjon var at stillingen som driftssjef offshore ble tatt bort i 1994. Driftssjefen hadde hatt kontor på Ekofisk 2/4 H og reiste derfra ut til de forskjellige plattformene. I tilfelle det skjedde en ulykke, ble driftssjefen kontaktet. Men etter hvert som kommunikasjonssystemene ble forbedret, kunne driftssjefens arbeid like gjerne utføres fra land. Den eneste forskjellen var at reisetiden fra land ved en eventuell ulykke var en time lenger. Denne forenklingen i organisasjonsstrukturen førte til at det ble et ledd mindre i rapporteringskjeden og dessuten en innsparing av to stillinger i og med at en slapp offshorerotasjonen. 
Feltorganisasjonen for øvrig gjennomgikk også omfattende endringer ved midten av 1990-tallet. Først ble feltorganisasjonen omorganiser fra syv fagavdelinger til tre større geografiske enheter:
1) Ekofisk Operasjonsenhet for Ekofisk-senteret, Ekofisk 2/4 A, Ekofisk 2/4 B + K og kompressorplattformene H-7 og B-11.
2) Ekofisk operasjonsenhet for Eldfisk og Embla (2/7 A + FTP, 2/7 D og 2/7 B)
3) Operasjonsenhet for uteliggende felt (1/6 A, 2/4 D, 2/4 E (Tor), 7/11 A (Cod), 2/7 C (Edda) 2/4 F (Albuskjell)). Hver av installasjonene hadde fremdeles sine plattformsjefer og organisasjonen på plattformene var nokså lik tidligere, men med en bedre samordning mellom boring og produksjon enn tidligere. Hver operasjonsenhet fikk sin operasjonsdirektør og teknisk direktør, vedlikeholdsorganisasjon, budsjett og kostnadskontroll og en egen enhet for bemanningsanalyse.

I 1995 ble antall driftsenheter videre redusert fra tre til ett område. Men allerede året etter gikk Phillips tilbake til den gamle modellen med tre geografiske enheter med hver sin tekniske direktør. Det illustrerer at organisasjonsstrukturen ikke er en konstant. Etter hvert som nye behov har meldt seg har det skjedd endringer i feltorganisasjonen i Ekofisk-området.

Ved overgangen til Ekofisk II skulle ti nye plattformer fases ut i tillegg til de tre som ikke lenger var i produksjon (Albuskjell 2/4 F og pumpeplattformene 36/22 A, 37/4 A). I 1997 ble Cod 7/11 A stengt ned. Etter planen skulle videre Albuskjell 1/6 A, Vest Ekofisk 2/4 D, Edda 2/7 C, Ekofisk 2/4 G, Ekofisk 2/4 P, Ekofisk 2/4 R, Ekofisktanken og det nordlige flammetårnet tas ut av virksomhet i 1998. Selv om to nye installasjoner Ekofisk 2/4 X og Ekofisk 2/4 J skulle settes i drift, ville folk bli overflødige. 

I 1996 var det derfor mye fokus fra ledelsens side på personellreduksjon i selskapet. Målsettingen var at bemanningen skulle slankes med 20 prosent, og da ville verken landorganisasjonen eller feltorganisasjonen gå fri.

Ved slutten av 1990-tallet var det en internasjonal trend med nedbemanninger i alle oljeselskap på grunn av lave oljepriser og svekket inntjening. En fusjonsbølge skyllet over oljeindustrien. Nedbemanningsprosessen som hadde startet rundt 1992 i Phillips kom dermed til å fortsette gjennom hele tiåret. Ved fusjonen i 2002 var det 1600 ansatte i Phillips mot ca. 2600 ansatte ved toppen rundt 1990.

Org.kart
Det ble en større grad av samordning mellom boring og produksjon ved omorganiseringen i 1993
Lukk
 
 
© Norsk Oljemuseum - Design og utvikling Netpower