Omorganisering i moden fase Print
Omorganisering i moden fase (1987)
Oppjekking
Klargjøring for oppjekking av Ekofisk

I 1987 var Ekofisk kommet over i moden fasen. Veksten var ikke lenger like kraftig som tidligere. Stigerørsplattformene Ekofisk 2/4 G som kom på plass i 1981 og Ekofisk 2/4 S som kom i drift i 1985, var mer for justeringer å regne. Imidlertid dukket nye utfordringer opp. Hvordan skulle en sikre høyest mulig utvinningsgrad fra feltet? Vanninnsprøyting som metode ble testet ut på Ekofisk 2/4 B, før det ble implementert. Ekofisk 2/4 K (Kilo) med boreenhet, vanninjeksjon- og boligmodul ble installert i 1986 og kom i drift i 1987. Samtidig ble det oppdaget at hele området under Ekofisk sank. Operasjon oppjekking ble planlagt i 1986 og utført i 1987. Det var bokstavlig talt et ekstraordinært løft for organisasjonen. 

I 1987 holdt felt- og områdeledelsen til på Ekofisk-senteret med en feltdirektør som øverste ansvarlige. Under seg har han administrasjonsavdeling, ingeniøravdeling, produksjonsavdeling, avdeling for støttefunksjoner, verneavdeling, boreavdeling og hovedverneombud.

Produksjons- eller driftsavdelingen var den største avdelingen. Driften på Ekofisk-senteret og de andre plattformene rapporterte hit. Driftssjefstillingen var besatt av tre personer, noe som innebar at driftssjefen var 14 dager ute, deretter hadde tre uker fri og så hadde en uke på kontoret. Med en slik rotasjon ble organisasjonene på land og offshore mer oppdatert om hverandre. Organisasjonene ble også forsterket med en driftskoordinator som tok seg av personellsaker.

En annen stor endring var at mens hver enkelt faggruppe tidligere hadde rapportert  uavhengig inn til feltledelsen på Ekofisk-senteret, var det i 1983 innført stillinger som plattformsjefer på hver enkelt plattform som rapporteringen skjedde gjennom. Tidligere hadde plattformsjefen det øverste ansvaret hvis det skjedde en ulykke, mens hver faggruppe rapporterte til sine ledere. I 1987 var det 12 organisasjonelle enheter med hver sin  plattformsjef. Det er Senteret sør, Senteret nord med pumpeplattformene H-7 og B-11, Eldfisk 2/7 A + FTP, Eldfisk 2/7 B, Edda 2/7 C, Ekofisk 2/4 A, Ekofisk 2/4 B + K, Tor 2/4 E, Albuskjell 2/4 F, Albuskjell 1/6 A, Vest Ekofisk 2/4 D og Cod 7/11 A. Dette skapte renere rapporteringslinjer. Men fremdeles var det nødvendigvis utstrakt kommunikasjon mellom de ulike faggruppene i Ekofisk-området og fagavdelingene i driftsorganisasjonen på land. De formelle rapporteringsrutinene gikk via feltledelsen, men i en effektiv organisasjon var det behov for direkte kommunikasjon også utenom de formelle kanalene. Kommunikasjon var og er i det hele tatt svært viktig i en organisasjon hvor flere bemanner hver stilling.

Administrasjonsavdelingen inneholdt omtrent de samme funksjonene i 1987 som i 1979 med ledelse, resepsjonist, radiooperatør, sikkerhetsoffiserer og medisinsk personell. Båtkoordinatorstillingen var delt i to: lufttrafikk og offshoretransport. Dessuten var det nye funksjoner som MTS-operatør og en fagforeningsrepresentant.

Hovedverneombud. Ordningen med heltidsstilling som hovedverneombud ble først innført av Ekofisk-komiteen som var den fagorganisasjonene som organiserte flest arbeidstakere i Phillips. Hovedverneombudet rapporterte direkte til feltdirektøren.

Sikkerhetsavdeling. "Alexander L. Kielland"-ulykken førte til et forsterket fokus på sikkerhet i alle ledd. Men det ble lagt mer vekt på opplæring i holdninger og innføring av systemer med internkontroll enn i en oppgradering av antall kontrollører. Tilsynelatende ble sikkerhetsavdelingen offshore svekket til bare seks til syv personer mot ti sikkerhetsoffiserer i 1979. Organisasjonen til sikkerhetsavdelingen på land var imidlertid blitt mye større.   

Boring og wireline. Innen boring og wireline var det en kompleks hierarkisk organisasjonsstruktur. Alle borelederne rapporterte til boreoperasjonssjef på Ekofisk-senteret. Han rapporterte videre til "Operation Manager Offshore". Faglig sett hadde boreavdelingen på land svært mye å si.

Teknisk support. Gransking av et uhell med et stillas som ramlet ned avslørte at ansvarsforholdet var blitt diffust på Ekofisksenteret. Det førte til en omorganisering av vedlikeholdsavdelingen. På uteplattformene hadde vedlikeholdet hele tiden ligget under plattformsjefen. Nå ble det innført et lignende system som skulle gjelde for hele organisasjonen. På Ekofisk-senteret ble generelt vedlikehold lagt inn under driftsavdelingen som overtok ansvaret for hjelpearbeidere, mekanikere og generelt elektriker og instrumentarbeid. Den gjenværende vedlikeholdsavdelingen ble omdøpt til teknisk support. Den hadde syv underavdelinger:  planlegging og konstruksjon, data og elektronisk kontrollsystem, maskinverksted og kraner, kommunikasjon, lager, turbiner og elektriske system. 

Ingeniøravdelingen var også noe endret i struktur. Marine operasjoner lå under denne avdelingen sammen med måling, instrument og kalibrering, laboratoriepersonell, produktingeniører, prosessingeniører, PCU ingeniører og teknikere samt inspeksjonsavdelingen.

Lukk
 
 
© Norsk Oljemuseum - Design og utvikling Netpower