Teknisk kommunikasjon Print
Teknisk kommunikasjon
Kommunikasjonssatelitter
Kommunikasjonssatelitter på Ekofisk 2/4 T

På Ekofisk og på basen i Tananger finnes det en gruppe høyt kvalifiserte medarbeidere som steller med teknisk kommunikasjon. På Ekofisk finnes satellittstasjon, utstyr for data- og prosesskontroll, over horisonten radio, radar, elektroniske telefonsentraler, videosystemer, laserstråleradar osv.

Parallelt med flommen av olje og gass flommer det tale via telefon, data mellom datamaskiner, tekst fra tekstbehandlingssystemer, telex og data via fiberoptiske kabler. Døgnet rundt vandrer det meldinger mellom plattformer, Emden, Tananger og Teesside. Til å begynne med ble den interne kommunikasjonen mellom plattformene sendt via radiobølger som er rettet mot satellittplattformene fra Ekofisksenteret. Det var et stort fremskritt da informasjonen ble sendt via satellitt 36.000 kilometer over Ekvator. Den formidlet meldinger ned til bakkestasjonen ved Moi og videre til Tananger, eller for eksempel til tårnet på Sola flyplass.

I 1986 ble det mulig å ta inn tv over satellitt direkte fra fastlands-Norge og andre kanaler. Dermed kunne Ekofisk få inn nyheter og program samtidig som hjemme.[1]

Med Ekofisk II ble det tatt i bruk fiberoptiske kabler i kommunikasjonen mellom installasjonene og land.  ConocoPhillips har opprettet et boresenter på land. Via et kontrollrom på Tananger styres og støttes aktivitetene på Ekofisk. Her har en integrert kontrollromsfunksjonene til både boring, reservoar og beslutningstakere for øvrig. En har startet med boreaktivitetene i ODC boresenteret på land og ser for seg en videre utvikling med de andre disiplinene over tid.  

[1] Stig Kvendset, Funn 1989

Teknisk kommunikasjon - en nøkkelrolle
Samdmoen01
Sverre Sandmoen på kontoret på Ekofisk 2/4 H
Sandmoen 03
Fra utstyrsrommet for kommunikasjon på Ekofisk 2/4 T
Sandmoen 02
Troposcatter-antennen for kommunikasjonen mot Teesside
Sandmoen 03
Satellit-antennen for kommunikasjon med fastlandet, Tananger osv.

Sverre Sandmoen i intervju med Kristin Øye Gjerde, januar 2005 (utdrag).

Sverre Sandmoen var en av dem som gikk gradene offshore på Ekofisk. Han begynte innen kommunikasjon, radio, radar i 1975, avanserte etterhvert til ”Director Support services” og endte opp som plattformsjef på Eldfisk A før han ble førtidspensjonert i 1997.
Bakgrunnen for dette karriereforløpet var en utdannelse som telekommunikasjonsingeniør med utdannelse gjennom de Norske Luftforsvaret. - Jeg har vært teknisk interessert fra barndommen, noe som nok har vært en medvirkende årsak til yrkesvalg. I tillegg var utdannelse gjennom Forsvaret gratis og sågar med lønn under utdannelse, forteller Sandmoen. 

Teknisk kommunikasjon offshore
- Fra jeg startet i Phillips 1. juli 1975 til jeg gikk av med pensjon skjedde det mye. Jeg ble ansatt som kommunikasjonstekniker, og den jobben bestod av reparasjon og vedlikehold av selskapets kommunikasjonsutstyr offshore. Utstyret besto av mellombølge sendere/mottakere for kommunikasjon med land, Rogaland radio osv., VHF kommunikasjon med båter i området, VHF radio (Walkietalkie) for intern kommunikasjon på plattformen, Public Adress (PA) systemer for informasjon til personellet om bord, Alarmsystemer for varsling, Telefonsentraler for internkommunikasjon om bord, VHF systemer for kommunikasjon mellom plattformer, videospillere for underholdning med mer.
Etter cirka ett år som tekniker ble jeg forfremmet til leder for kommunikasjonsgruppen, noe som medførte at arbeidsdagen besto mer av administrative oppgaver og ledelse av gruppen. 

- Kan du beskrive en typisk dag i denne jobben?
- Normal arbeidsdag startet kl. 06.00 og varte til kl. 18.00. Jobben som tekniker bestod i å reise til den aktuelle plattformen som hadde meldt om feil/mangler med noe av sitt utstyr og sørge for at dette ble reparert på stedet, eventuelt erstattet med overhalt/reparert utstyr. Vårt verksted offshore var plassert i en ”liten” container på 2/4C plattformen, hvor vi hadde svært liten plass. Dette førte til at det meste av utstyret ble reparert på plassen det var montert. Ved reparasjon av ”kritisk” utstyr, kunne det ofte skje at vi måtte jobbe overtid for å holde plattformen i operativ stand. (Feil på nødavstengingssystemer, varslingssystemer osv.) 

Norges første ”satellittstasjon”
- Var jobben din lik eller varierte den fra dag til dag?
- Det var stor variasjon i arbeidet. Vi hadde mye forskjellig utstyr og lite ”spesialisering” i den tidlige fasen. Alle skulle kunne jobbe med alt slik at variasjonen kunne bli i største laget. Dette forandret seg etter hvert, og vi ble delt inn i grupper med hovedvekt på noen utstyrstyper hvor en ”spesialistgruppe” hadde hovedansvar for sitt utstyrsområde.

- Har du deltatt på spesielle prosjekter?
- I de første årene jeg jobbet på Ekofisk var det store installasjonsprosjekter hele tiden. Her kan nevnes installasjon av Norges første ”satellittstasjon” som var en revolusjon når det gjelder kommunikasjonen mellom land og hav. Videre ble det installert ”Tropo-scatter” forbindelser til Teesside og til Emden samt til alle pumpestasjoner på olje- og gassrørledningene i tillegg til Cod plattformen. Alle de øvrige plattformene i Ekofiskområdet fikk installert radiolinjeforbindelse. Alle plattformer og de landbaserte anleggene ble knyttet sammen både med telemetridata og med telefonforbindelser. Alle disse prosjektene var vi involvert i. 

Over i administrative oppgaver
- På hvilken måte forandret jobben din seg etter hvert som utviklingen innen kommunikasjonsteknologi fant seg?
- Min jobb på Ekofisk ble veldig forandret med årene. Den første perioden arbeidet jeg som Telekommunikasjonstekniker, det vil si med reparasjon og vedlikehold av alt utstyr som telekommunikasjonsgruppen hadde ansvar for.
Jeg ble ”forfremmet” til leder for gruppen etter relativt kort tid. Dette gav et helt nytt arbeidsomfang. Fra å drive aktiv feilretting og installasjon ble oppgavene nå å lede og å administrere arbeidet, fordele arbeidsoppgaver, drive opplæring, motivere de øvrige i gruppen, arbeide mer for sikring av arbeidsplassen, delta i offshoreledelsens møter, få mer helhetlig informasjon av den totale offshoredriften, strategi og planleggingsmøter med onshoreorganisasjonen i Tananger og så videre.
Samtidig fikk vi installert nytt, teknisk avansert utstyr innen telekommunikasjon. Utstyr som krevde mye opplæring og kursvirksomhet i inn- og utland. Jeg var blant annet flere uker i England for opplæring hos Marconi, i Japan hos Fujitsu og Mitsubichi for opplæring på satellittkommunikasjonsutstyr, i Sverige hos L. M. Ericsson for opplæring på radiolinjeutstyr. 

- Hadde utviklingen innen kommunikasjonsteknologi følger for andre i organisasjonen? På hvilken måte?
- Utviklingen innen kommunikasjonsteknologi hadde stor innvirkning på hele offshoredriften. For det første ble beslutningsprosessene langt raskere, alle driftsdata ble tilgjengelig for hele organisasjonen, samarbeide mellom landorganisasjonen og offshoreorganisasjonen ble bedret ved at det kunne opprettes god kvalitet på så vel telefonsamtaler som dataoverføring. Det samme ble tilfelle for kommunikasjonen mellom plattformene. Ikke minst hadde dette stor betydning for sikkerhetsarbeidet og for den generelle beredskapen. 

Lukk
 
 
© Norsk Oljemuseum - Design og utvikling Netpower