Mekaniker Print
Motormekaniker
Mekaniker
Mekaniker Reidar Skjetne på Tor 2/4 E

Yrket:
Motormekanikere arbeider i dag innenfor virksomheter som reparerer og vedlikeholder mobile og stasjonære forbrenningsmotorer og drivverk.

Motormekanikerens arbeidsoppgaver omfatter reparasjon og vedlikehold av drivverk, aggregater, hydrauliske, pneumatiske og elektriske anlegg på mobile og stasjonære forbrenningsmotorer og drivverk. De forskjellige arbeidsområdene til en motormekaniker har utviklet seg fra å omfatte enkle motorkonstuksjoner med et minimum av utstyr til å omfatte avanserte elektroniske styringssystemer.

Det stilles store krav til fagarbeideren for å unngå de skader som forbrenningsmotoren kan påføre miljøet, både lokalt og globalt. Det er derfor av stor betydning at en motormekaniker kan feilsøke på og justere avanserte motorer, slik at miljømessige hensyn ivaretas. Motormekanikere skal også forstå de globale miljømessige konsekvensene det innebærer å foreta feiljusteringer. Vedkommende skal kunne ta vare på og behandle de miljøfarlige avfallstoffene som forbrenningsmotorenes vedlikehold og reparasjoner medfører.

En motormekaniker må kunne bruke tilgjengelig datateknologi til å løse oppgaver som for eksempel å lage arbeidsordrer, finne riktig delenummer, utføre delebestillinger og betjene kunderegister.

Forbrenningsmotoren må i mange tilfeller fungere under ekstreme værforhold der liv og helse står i fare. Derfor er det viktig at motormekanikeren setter høye krav til driftssikkerhet under utførelse av reparasjons- og servicearbeid.

Fagarbeiderne må kunne arbeide selvstendig og selv kunne planlegge og gjennomføre et arbeidsoppdrag. De må også kunne samarbeide med andre..

Utdanning:
Læretid i bedrifter normalt to år. Inntakskrav til motormekaniker (læreplan)
GK mekaniske fag og VK1 kjøretøy.
Etter endt læretid kan lærlingen avlegge fagprøve i motormekanikerfaget og få fagbrev.
Kilde: www.ofir.no

Industrimekaniker

Yrket:
Industrimekanikerne utfører mekanisk vedlikehold av maskiner og utstyr. De arbeider i dag innenfor en rekke virksomheter, som kjemisk og mekanisk industri, oljevirksomhet, skipsbygging og treforedling. Arbeidsområdene varierer fra sted til sted og mellom bransjene avhengig av produksjon, maskinutrustning, arbeidsfordeling og organisasjonsform.

Fagarbeiderne skal kunne arbeide selvstendig og kunne planlegge gjennomføringen av arbeidsoppdrag på en slik måte at de ivaretar bedriftens interesser. De skal kunne samarbeide i grupper, der det faller naturlig.

Utdanning:
Læretid i bedrift er normalt 2 år. Inntakskrav til industrimekaniker (læreplan):
GK mekaniske fag eller GK elektrofag og VK1 elektromekaniske fag eller 
GK mekaniske fag og VK1 skipsbygging. Etter endt læretid kan lærlingene avlegge fagprøve i industrimekanikerfaget og motta fagbrev.
Kilde: www.ofir.no

Fra oppstart til avvikling
Stensen
Asbjørn Stensen i arbeid på en Kongsbergturbin.

Asbjørn Stensen og Erling Ballestad i intervju med Kristin Øye Gjerde, 7. januar 2003 (utdrag)

To av veteranene, Asbjørn Stensen [A] og Erling Ballestad [E], begynte å arbeide på Ekofisk i 1973/1974. I likhet med mange nordmenn som ble ansatt i Phillips på den tiden, hadde begge bakgrunn fra sjøen. Nå har de som hovedbeskjeftigelse å avvikle de plattformene som de i sin tid var med på å bygge opp.

Med forkjærlighet for Kongsbergturbiner
Asbjørn begynte på Ekofisk i 1974, som mekaniker. - Den første jobben jeg hadde var å trekke en brannpumpe om bord på FTP-en [Ekofisk 2/4 FTP], forteller han. - Vi hadde fått pumpen halvveis opp, og så mistet vi den ned i sjøen. Da var jeg litt fortvilet. Kom ut helt ny, første dagen, og så mistet jeg det jeg skulle reparere. Men snart gikk det bedre. Jeg arbeidet med mekanisk vedlikehold der ute, reparerte pumper og andre ting, både på Tanken og på resten av Ekofisk-senteret.
Jeg husker fra den tiden jeg seilte at vi leste Handels- og Sjøfartstidende, nå Dagens Næringsliv. Kongsberg hadde utviklet en ny type turbin, sto det i avisen, og jeg tenkte: "Den så kjekk ut. Den skulle vært kjekk å arbeide med". Så kom jeg da på Ekofisk, gikk et par år som allround mekaniker, så kom jeg inn i turbin-gruppa, og begynte å arbeide med disse turbinene. Kongsbergturbinene produserer strøm mot en generator på 1200 kW. Fordelen med Kongsbergturbinene var at de tok liten plass og ga stor yteevne. De kunne være gassdrevne eller dieseldrevne. Det kunne du veksle med dysene. Før den tid var det amerikanske turbiner som var i bruk på Ekofisk. Opprinnelig var det vel 60 turbiner?
E: Ja, på FTP-en hadde vi, til å begynne med, ti stykker, og så ble det installert et par til senere på grunn av kapasiteten. I lang tid hadde vi 12 stykker på Tanken.
A: Og så hadde vi resten av feltet også. Alle plattformene hadde tre til fire Kongsberg-turbiner.

Hvorfor trengs strøm på en plattform?
A: Turbinene forsynte hele driften med strøm. Pumper, lys, varme og ventilasjon, alt går på strøm.
E: Oljen var jo forholdsvis varm når den kom opp fra bakken, faktisk over 100 grader Celcius. For å kunne gjøre en effektiv separering av vann og gass, var det behov for å kjøle oljen. Det ble brukt mye strøm for å drive store kjølevannspumper. De største vi hadde på den tida på Tanken var vel på 1.000 hk, mens de som sto på FTP-en hadde vel 900 hk hver. Vi hadde behov for å kjøre flere samtidig for å få nok kjølevann til å operere. Videre var det mange pumper som drev transport av olje og vann som trengte en god del strøm.

- Er det sjøvann som benyttes i en kjølevannspumpe?
E: Ja, det var sjøvann som ble brukt som kjølemiddel, for det meste. En elektrisk motor pumpet det opp fra sjøen. Men det var store mengder som skulle flyttes, og det krevde en del hestekrefter.
A: Etter at jeg hadde jobbet med turbinene som mekaniker i to-tre år, ble jeg supervisor for turbinene i 1979. Vi fikk ansvaret for alt det roterende utstyret på Ekofisk-senteret. Jeg var der noen år, så ble jeg sendt som maintenance supervisor [vedlikeholdsleder] rundt på forskjellige plattformer. Senere kom jeg tilbake som turbin-supervisor med kontor på Ekofisk Alpha [Ekofisk 2/4 A]. Da fikk jeg ansvar for alle turbinene på hele Ekofisk-området bortsett fra de på Ekofisk-senteret. Det var ikke bare Kongsberg-turbiner, men også General Electric turbinene, pumpene eller kompressorene til Emden, på H7 og B11 [Norpipe] og alle dieselmaskinene. Det var nok å henge fingrene i. Vi hadde vel et mannskap på 16 - 17 stykker på det meste, som var fulltidsansatt med bare å reparere og vedlikeholde roterende utstyr.

- Fungerte det lignende reisereparatører på skip?
A: Nå reiste ikke jeg så mye, men det ble en del å administrere, ta imot telefoner og slikt. Når de ringte fra Tor og sa at nå står turbinen der borte, måtte jeg skaffe deler og folk til å reise bort og reparere. Det var en veldig utfordrende og kjekk jobb. Det skjedde noe hele tiden.

Miljøkrav og ny gassturbinteknologi
- Hvordan har det vært med disse turbinene i forhold til miljøkrav? Har det forandret seg i løpet av karrieren din?
A: De har jo, mer eller mindre, lagt ned de fleste Kongsberg-turbinene. De hadde en dårlig utnyttelsesgrad, 17-18 prosent, på det beste. Nå er det diesel som har overtatt som drivstoff. De bruker også for mye drivstoff i forhold til effekten man får ut av dem. Det samme er tilfelle med de store Gneral Electric-turbinene som vi hadde på Tanken. Man har vel ikke satset på den type teknologi på de nye Ekofisk II plattformene. Der er det flyturbiner det går på.
E: Ja, de har en atskillig større virkningsgrad, slik at CO2-utslippet på Ekofisk, totalt sett, er vel mer enn halvert de siste årene.
A: De store GE-turbinene som vi arbeidet med, var vel på det meste oppe i 32-33.000 hk. Jeg husker det var noen store beist. Du får like mye ut av de små flyturbinene. Våre var vel tre til fire meter høye og seks meter lange. Det som du nå kan ta med deg under armen, veide den gengen ett tonn.

- Hva slags drivstoff går de nye turbinene på?
A: Det er gass. Det gjorde de gamle og, men da var det ikke noe miljøhensyn å ta, det var bare å pøse på med gratis gass i fra pipelinen [rørledningen], og så gikk det veldig greit.

Nedstenging
- Det er vel en del arbeid med å stenge ned plattformene som skal fjernes?
A: Skulle ikke tro det var så mye, men det holder oss to i arbeid, og vi har to fulle crew [mannskap] offshore. Pluss drillingen [boring], til sammen vel 80 mann.
E: Ja, vi ligger på det jevne mellom 80 og 90 personer til enhver tid, offhore, med pluggecrewet [mannskapet som plugger brønnenen] og alt. Dette er jo et nytt område for Phillips. Etter at vi begynte med dette, og jeg fikk beskjed om at jeg skulle overta ansvaret for det, har vi stengt ned plattformer siden august 1998. Plattformene stod der med prosessanlegget fullt av gass og hydrokarboner. Så hvordan skulle vi gripe dette an for å fjerne dem? Det var en del fram og tilbake til å begynne med, men vi satte i gang og rengjorde prosessutstyret. På den tiden hadde vi fire crew ute. Etterpå rengjorde vi  topsiden. Så la vi inn fjernovervåking på Albuskjell Alpha, og Edda, slik at de to crewene som var der ble løst opp og delt ut andre steder. Så hadde vi igjen litt på Cod, og det siste var rengjøring av topsiden på Tanken. Da satt vi igjen med to crew, ett på Tanken, og ett på Cod. Etter at Cod var ferdig, flyttet mannskapet til Albuskjell Fox [Albuskjell 2/4 F] som neste plattform. Etter at vi var ferdig med å gjøre rent topsiden på Tanken og alt prosessutstyret samt fjernet S-plattformen [Ekofisk 2/4 S], så gikk crewet over og klargjorde Delta-plattformen [Vest-Ekofisk 2/4 D] til å ta imot riggen for ikke å få en lang stopp fra vi tok riggen ned på Albuskjell Fox, til vi kunne montere den på Delta. Så reiste de til Edda og klargjorde der, og nå er jo riggen ferdig på Delta, og plattformen nedstengt. Riggen er kommet til Edda, og plugging er i gang der. Dette crewet som kom i fra Tanken, og som var først på Vest-Ekofisk, eller Delta, og så Edda, er nå på Albuskjell Alpha [Albuskjell 1/6 A] og gjør den klar, som den siste plattformen som i denne omgang skal plugges.
Delta ble forlatt 5. januar, for to dager siden. Og vi forventer at Edda skal være ferdig i august 2003, slik at riggen da vil gå til Albuskjell Alpha for å plugge siste plattform i denne omgang.

Lukk
 
 
© Norsk Oljemuseum - Design og utvikling Netpower