Ved en skillevei angående likestilling Print
Ved en skillevei angående likestilling
Elisabeth Aarvaag 2
Elisabeth Aarvaag foran derricken på Ekofisk 2/4 K

Elisabeth Aarvaag i intervju med Kristin Øye Gjerde, 10. januar 2003 (utdrag)

Elisabeth Aarvaag var ung kvinnelig ingeniør i Phillips på begynnelsen av 1980-tallet. Når hun skulle offshore fikk hun noen aha-opplevelser om at likestillingen i arbeidslivet ikke var kommet så langt som hun trodde. - Jeg husker jeg skulle på Ekofisk 2/4 A engang, det må ha vært i 1983. Jeg fikk ikke komme ombord fordi de påstod de ikke hadde egen kabin til damer. Men jeg hadde en kollega som allerede var der ute som greide å rydde plass til meg. Plattformsjefen ble kastet ut av sin kabin, og jeg fikk den. Det var den eneste kabinen som hadde eget bad. Samtidig hadde de inndratt alle ’Blue movies’, forteller hun. - Da var det trygt for en dame å komme om bord. Som ung ingeniør, som hadde studert sammen med mange jenter og gutter og kom ut i arbeidslivet, var jeg ikke klar over at vi fortsatt var ved en skillevei. For oss var det helt naturlig å skulle ha tilgang til installasjonen, og det var jo helt nødvendig for å kunne gjøre jobben en var satt til. Men det var altså ikke så vanlig med jenter der ute. To gode venninner, og de egentlige foregangs damene på Ekofisk, var to kvinnelige prosess ingeniører. De fortalte at det var ikke engang dametoalett på Ekofisk Komplekset i 1979 – 1980; når de hadde nødvendige ærend så måtte de stå vakt for hverandre på utsiden av fellestoalettene. Det tok vel noen år før jeg egentlig ble klar over at vi var midt i en sånn overgangsfase.

Som kvinne offshore

- Offshore var det få kvinner. Det var som sagt de to kvinnelige prosess ingeniørene, og i tillegg var det muligens noen damer innen catering, og kanskje en kvinnelig sykepleier. På Ekofisksenteret var det nok enklere å ta inn de første kvinnene, mens det på de uteliggende plattformene nok måtte tenkes litt mer igjennom. En enkelt kvinne la jo beslag på en tomannslugar – der de fantes. Ellers var det jo vanlige med firemanns rom, og felles bad og toaletter på noen av de eldste plattformene som Ekofisk Alpha [2/4 A]og Bravo [2/4 B]. Eldfisk plattformene som startet opp i 1977-1979 hadde fasiliteter bedre tilrettelagt for begge kjønn, der var det mange tomanns rom fra starten av.
Det var jo noen litt morsomme hendelser en opplevde som kvinne der ute. Jeg husker en episode fra Ekofisk Alpha. Jeg gikk gjennom gangen i boligkvarteret og det kom et mannfolk i mot meg med bare et håndkle som lendeklede. Han skulle inn på det store toalettrommet. Han fikk lettere anfall da han så et damemenneske der. Han var jo ikke mentalt forberedt - og skyndte seg inn på dusjanlegget.

Nakenbilder på plattformene

Jeg husker en historie, og det er faktisk den mest ubehagelige opplevelsen jeg har hatt offshore. Den hendelsen skjedde på Eldfisk Bravo. "Offshore Manager" var interessert i å komme over for å se på en stimuleringsjobb Han kom med morgen helikopteret, og vi gikk rundt og så på denne oppriggingen og jeg forklarte. Så skulle vi opp på boreleder kontoret. Da hadde den gjengen som jeg var sammen med, av alle ting dekorert alle veggene med nakne utbrett damer i alle mulige og umulige posisjoner. Det var faktisk påtakelig lite av disse ellers, så dette var jeg ikke mentalt forberedt på. Jeg syntes det var ubehagelig da jeg kom opp der med selebert besøk. Så jeg ble sittende på en stol i to minutter før jeg bare gikk igjen. Da jeg kom opp igjen et par timer etterpå, var bildene borte. Dette var nok ment som en spøk – selv om den var tung å fordøye..
Da jeg var ute som plattformsjef i 1992 til 1995 på Kilo og Bravo, var porno på TV kanalene et kjempeirritasjonsmoment. Når du satt på lugaren og bladde gjennom kanalene, kom du jo kanskje over noe sånt som det der. Jeg syntes det var grums og helt unødvendig. Men det var ikke klima for å gjøre noe med det på det tidspunktet. Men nå vet jeg at de har tatt aksjon. Og det er jeg veldig glad for.

"Extreme frauen"

- Da jeg var plattformsjef hadde jeg tre unger og deltok i et fjernsynsprogram som ble sendt på en kanal i Europa. ”Extreme frauen” ble programmet kalt. Det var jo ikke direkte vanlig med kvinnelige plattformsjefer uti Nordsjøen. Så etter intervju både på land og offshore ble det et 20 minutters program som gikk på europeiske tv kanaler, men ikke norske. I tillegg til meg var det med en kvinnelig russisk astronaut. Jeg viste det hjemme for ungene, og etter en filmsnutt som viste storm i Nordsjøen spurte min mellomste som da var 4 eller 5 år:  ”Mamma, hva gjør dere hvis dere må lande på sjøen i helikopteret i sånne bølger?” Da blir du svar skyldig. Såpass tenkte hun rundt dette. Det var til ettertanke. Men jeg representerer vel det store flertall, det er ikke så mange som har opplevd farlige hendelser der ute.

Lukk
 
 
© Norsk Oljemuseum - Design og utvikling Netpower