Dykkeleder Print
Dykkeleder
Dykkerleder
Dykkeleder kommuniserer med dykker (ca. 1980)

Historikk:
Dykkelederens funksjon på dykkeoperasjonene på Ekofisk har endret seg ettersom dykketeknologien har utviklet seg. Fram til midten av 1970-tallet var dykkelederen også på mindre operasjoner sjef for dykketeamet. Han var dykkernes nærmeste overordnede, med ledelsesansvar for alt arbeid dykketeamet utførte.

Når dykking pågikk, hadde han sin plass i dykkekontrollen (-rommet der slikt fantes), hvorfra han over talesamband med dykkeren ledet ham i hans arbeid i vannet, og ellers styrte alt vedrørende livsunder-støttende tilførsler som luft / pustegass og evt. Varmtvann, og dybde og tid, nedstignings-, oppstigningshastigheter, dekompresjonsstopp og så videre i henhold til tabellen det ble dykket etter, både når dykkeren var i vannet, i klokke og i dekksdekompresjonskammer. Herfra ledet dykkelederen også det øvrige dykketeamets (overflatedelen) sine gjøremål i forbindelse med dykket (winchkjøring, navlestrenghåndtering, nedsending og opphaling av verktøy til dykkeren og så videre). Han dannet bindeledd mellom dykkeren og den tyngre assistansen når dette var i bruk (for eksempel. kranfører).

Når dykking ikke pågikk, var han dykketeamets arbeidsformann på ettersyn, vedlikehold og reparasjoner på eget utstyr, samt ansvarlig for etterforsyning av forbruksvarer (herunder pustegass, CO2 absorbsjonsmiddel) og reservedeler etc.
Hans ansvar var også all loggføring og øvrig papirarbeid. Administrativt og dykkefaglig tok han sine ordrer fra, og rapporterte til eget dykkeselskap. I arbeidsmessig sammenheng tok han sine ordrer fra, og rapporterte til entreprenøren.

Yrket:
Fra midten av 1970-tallet og fram til idag har spesialdykkerfartøyer og metningsdykking blitt tatt i bruk. Det førte til at størrelse, varighet og omfang på operasjonene tiltok. Dermed ble det naturlig å dele dykkelederens oppgaver på flere personer/funksjoner. "Dykkesjef" (Diving Superintendent), "Kammeroperatør" eller LST (Life Support Technician), "Gasstekniker" og så videre. Grunnelementet i dykkelederens (Shift Supervisor) arbeid er fortsatt å stå i samband med og lede dykkeren i hans arbeid, lede overflatestøtten, samt å danne bindeledd mellom dykkeren og ekstern direkteassistanse.

Utdanning:
For å bli dykkeleder må en først være utdannet yrkesdykker. Det er en tilleggsutdannelse som kan tas, enten på Statens dykkerskole i Bergen, eller på Norsk yrkesdykkerskole utenfor Oslo. Dykkebransjen ønsker først og fremst rekruttering fra folk med en fagutdannelse, gjerne med fagbrev innen bygg- og anleggsfag. Skal en velge et karriereforløp der dykking inngår, er det derfor en fordel å legge yrkesdykkerkurs på toppen av en videregående utdannelse. 

For å få dykkersertifikat må kandidaten ha fylt 18 år, og ved helseerklæring være funnet skikket til dykking. Godkjente leger i dykkemedisin foretar helsekontrollen.

Grunnkurs er et kurs som gjør kandidaten i stand til å dykke til maksimum 50 meter på luft, og fører fram til sertifikat klasse 1. Sertifikatet er opptakskrav til all videreutdanning innen yrkesdykking. Kurset er attraktivt, og har som regel elever fra både Sverige og Danmark.

Klokkedykkerkurs er et tilbud som ikke finnes i Norge i dag, men investering i nødvendig utstyr ved Statens dykkerskole er under offentlig utredning.

Anleggsdykkerkurs gir kandidaten sertifikat klasse 3 og anledning til å dykke med tungt hjelmutstyr, samt med nitrox som pustegass. Kurset gir dykkeren særlig opplæring i rørlegging, berging og anlegg. Det legges vekt på fagbrev i relevant yrkesfag og eventuelt relevant yrkespraksis.

Inspeksjonskurs CSWIP 3.1U er et spesialkurs i undervannsinspeksjon og fører fram til et internasjonalt sertifikat. Kvalifikasjonen som inspeksjonsdykker er svært etterspurt i offshore miljøer.

Ved siden av dykkerutdannelsen er der en rekke kurs som er rettet mot det personell som er involvert i dykkeroperasjonen. Det kan nevnes dykkeleder, kammeroperatør, dykkerassistent og så videre. Disse kursene blir som regel bare holdt på forespørsel når det er behov.
Kilder: John Haugestad og www.jobbfeber.no 

Lukk
 
 
© Norsk Oljemuseum - Design og utvikling Netpower