Sikkerhetsrådgiver Print
Sikkerhetsrådgiver
Livbåt
Gunnar Likvern viser hvordan nødpeilesenderen i redningsbåten på Eldfisk 2/7 B virker.

Yrket:
Tidligere var det vanlig å ha sikkerhetsrådgivere på installasjonene på Ekofisk, som ikke var utdannet sykepleiere. Fra cirka 2000 er mange av disse oppgavene overtatt av HMS-koordinator (Helse Miljø Sikkerhet) som må ha kompetanse som offshoresykepleier. En av de mest vanlige oppgavene for en sikkerhetsrådgiver er å ha møter og omvisninger for nye folk ved ankomst på plattformen. Det blir gitt informasjon om alt som har med sikkerheten om bord å gjøre. Etterpå er det omvisning i boligkvarteret og folk får anvist hvor de skal møte ved hvis alarmen går. Videre er det lederen de skal jobbe for, som må vise den enkelte til rette på selve jobben.

Utdanning:
En relevant utdanning for en sikkerhetsrådgiver kan være som HMS-ingeniør. Studier som fører fram til bachelorgraden i HMS-faget (HMS-ingeniør) kan tas ved Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) som har spesialisert seg innen sikkerhetsstudier. Her tilbys det i tillegg brannfag og mulighet for bachelorgrad innen brannsikkerhet.

HSH kan i tillegg tilby etter- og videreutdannelse/kurs til HMS Verneingeniør for personell med utdannelse fra ingeniørhøgskole eller annen utdannelse på tilsvarende nivå.

Flere andre utdanningsinstitusjoner kan tilby studier innen fagområdet helse, miljø og sikkerhet. Her nevnes spesielt NTNU i Trondheim og Høgskolen i Stavanger (HiS) som kan tilby sivilingeniørutdanning/mastergrad innen dette fagområdet.

Studiet varierer mellom tilrettelagt undervisning med forelesninger, laboratoriearbeid, øvinger, gruppearbeider, terminoppgaver og selvstudium. I tillegg kommer prosjektarbeidene, som er en kombinasjon av tilrettelagt undervisning, selvstudium og samarbeid med arbeidslivet. Uansett studieretning får alle studenter undervisning i en del felles fag som datateknikk, matematikk, fysikk, kjemi, miljøkunnskap, statistikk og samfunnsfag. Ingeniører (Bachelor) kan søke videreutdanning til f.eks Master-graden ved å følge påbyggingsstudier ved høgskolenes ingeniørutdanning, ved HiS og NTNU eller universiteter i Norge og i utlandet. Et påbyggingsstudie til Master tar to år. (Sivilingeniør)

Kilde: www.jobbfeber.no

Første norske sikkerhetsrådgiver
Egil Berle
Egil Berle holder sikkerhetskurs

Egil Berle i intervju med Kristin Øye Gjerde, 20. juni 2003. (Utdrag)

Egil Berle er sikkerhetsrådgiver i ConocoPhillips, med lang fartstid i oljen - helt siden 1971. Før den tid var han sjømann. Den første jobben offshore var som roustabout på Gulftide. Her lærte han seg hvordan prosessering av olje og gass foregår. Den 10. februar 1973 fikk han jobb i Phillips. Dette var i en meget aktiv rekrutteringsfase i Phillips, og utstyrt med gode talegaver og et brukbart engelsk fikk han raskt jobb som instruktør sammen med en av Phillipssjefene. - Vi holdt til i sentrum av Stavanger, det som i dag heter Ovenpaa, den gang Torgheim Cafe. Først var det en uke opplæring på Torgheim, og så tok vi med gjengen ut på Gulftide. Vi ansatte 12 og 12 på den tiden der, noen ganger 20. Så hadde vi både teoretisk og praktisk opplæring på Gulftide. Den praktiske delen gikk ut på å vise hvordan produksjonen ble drevet. Det gjaldt kontroll av trykk og temperatur og pumper, og ikke minst å få gassinnholdet ut av oljen før man kunne sende det med båtene. Gassen ble den gangen bare brent direkte. Det var store mengder gass som ble brent opp.

Helikopterulykke

Egil Berle var på vei offshore sammen med en gjeng nye rekrutter da et annet helikopter fikk problemer og måtte nødlande. Helikopteret Berle var ombord i reddet de overlevende som lå i sjøen. Fire av de sytten som var ombord omkom. I etterkant ønsket Phillips "safetyman" fra Statene å få Berle over i sikkerhetsavdelingen. - Jeg var ikke så interessert for jeg syntes det var mye mer interessant å jobbe med produksjon, forteller Berle. - Der var det flere utfordringer, og jeg fikk brukt min erfaring og opplæring som instruktør fra forsvaret til fulle. Men Phillips sikkerhetsmann ga seg ikke. Han diskuterte med Berle hvordan vi kunne beskytte folkene osv. - Vi ble enige om at en våtdress burde man ha. Det var det beste for å beskytte mot kulden. Vi fikk tak i gamle kart som tyskerne hadde laget under krigen, med sjøtemperaturene i havområdet. Det fortalte hvilken temperatur vi egentlig måtte beskytte oss mot, hvis vi havnet i sjøen. Dermed ble våtdrakten innført, og vi begynte å bruke den.

"Hot Work Permit"

- 1. desember 1973 begynte jeg i safetyavdelingen, som sikkerhetsoffiser, og da ble plutselig arbeidsfeltet mitt mye større. Da var jeg med der hvor det var størst aktivitet, og måtte reise rundt. Mye av aktiviteten til å begynne med  gjaldt konstruksjon. Det var mye sveising. Dette med varmt arbeid ble jo en egen ting man måtte passe på midt oppe i dette med olje og gass under høyt trykk. Spesielt var det hektisk ved oppbyggingen av Ekofisktanken.
Selve betongkolossen som kom ut var tom på toppen da den kom ut. Alt som står på toppen er bygget der ute og sveiset sammen. For hver operasjon hvor man skulle sveise eller gjøre noe varmt arbeid hadde man en såkalt "Hot Work Permit". Det ble gitt opptil 500 slike tillatelser per dag og organiseringen av dette var det mye arbeid med.
- Vi i Safety var underlagt plattformledelsen. Samtidig hadde vi sjefen vår på land. Det var veldig viktig at vi hadde en fri og uavhengig stilling slik at vi kunne påpeke mangler, selv om det gjaldt noe med sjefene. Det var utrolig sjelden at plattformsjefen gikk i mot det som ble påpekt. Siden fikk vi en "superintendent" som skulle være sjef for hele Ekofisk.

Brann avslører mangler i sikkerhetsopplæring

I 1975 var det en større ulykke på Ekofisk 2/4 A da det begynte å brenne i et stigerør. Tre av mannskapet omkom ved evakuering av plattformen. - I etterkant ble det avdekket at det var manglende kunnskaper om hvordan man skulle frigjøre en livbåt for å sette den på sjøen, forteller Berle. - Da innførte vi ordningen med at ingen skal overnatte på Ekofisk uten å ha fått seg en sikkerhetsorientering som blant annet forteller hvordan man skal bruke livbåt osv. Allerede før den tid hadde vi hatt treninger med Phillips personell på land. Livbåter opphengt i daviter var satt opp på kaien nede i Dusavik. Vi trente på sjøsetting og kjøring av båtene. Senere bygde vi en stasjon som vi donerte til maskinistskolen eller den maritime skolen på Kalhammaren i Stavanger. Først etter "Alexander L. Kielland"-ulykken og "Leiro"-utvalget fikk man formalisert opplæring som skulle være for alle som kom ut. Ellers var det tilfeldig hva selskapet man jobbet for ga deg av opplæring.

Branntrening

- Det var også behov for branntrening. Det viste seg med mange småbranner vi hadde, men spesielt etter brannen på Ekofisk 2/4 A i 1975. I etterkant ble det fokusert enda mer på branntrening. Jeg reiste selv bort til Statene og fikk være med på branntrening. Jeg fikk se hvordan de hadde lagt det opp på Texas University hvor de hadde har verdens største brannfelt. I samarbeid med brannvesenet i Stavanger fikk vi bygd opp en del utstyr ute på Forus ved den gamle helikopterterminalen. Det var jo et øde område den gangen, og vi fikk laget enkle fasiliteter som skulle simulere olje-/gassbrann ut av rørflenser pumper osv, og hvordan man skulle kunne kontrollere/slukke dette ved hjelp av vann og pulver. Det viktigste var egentlig å lære folk at det var ikke alltid at man skulle slukke en brann, men man skulle prøve å kontrollere den, skjerme seg selv og utstyr, til man kunne komme fram til en ventil som kunne isolere det som brant.
 
Opplæring av Phillipsansatte contra kontraktører

- Først i 2003 fikk vi satt like krav til kontraktoransatte, som til egne ansatte. Først nå var det snakk om en 0-filosofi. Tidligere var holdningen at vi kan ikke sette de samme krav til kontraktoransatte, for kontraktoransatte jobber mye tøffere. De jobber med mye farligere stoffer og har mye mer "hands on" arbeid enn selskapets egne ansatte. Dermed var det hele tiden forskjellige krav. Man kunne tolerere tapt arbeidstidskader for de som var innleid, i større grad enn for sine egne. Nå er det heldigvis historie, nå er vi kommet der vi egentlig skulle ha vært til å begynne med. En felles mål, og en felles strategi: Man skal ikke akseptere ulykker. 
 
Sikker jobb analyse

- Opp igjennom årene har vi erfart at å ha med en erfaren sikkerhetsmann eller kvinne i forberedende arbeid, for eksempel i sikker jobb analysene, så kan du avdekke uheldige ting og innføre tiltak som er med på å hindre en hendelse. Vi opparbeider erfaring når vi gransker en hendelse. Da finner vi ut hva  som skjedde, så spør vi hvorfor. Hvorfor skjedde det? Da finnes det stort sett alltid mer enn en bakenforliggende årsak, gjerne er det fem-seks bakenforliggende faktorer. Gjennom å bekrive slik erfaringer skal vi unngå lignende ulykker i framtiden.  

Egil Berle
Egil Berle
Lukk
 
 
© Norsk Oljemuseum - Design og utvikling Netpower