Forsyningstjeneste\supply Print
Forsynings- \ supplytjeneste
Basket og supply
Basketen frakter personer fra supplybåten til plattformen.

Oppgaver:
Seks dager i uken legger et forsyningsfartøy ut fra kaien i Tananger med retning Ekofisk. Til sammen blir dette cirka 312 avganger i året. Tre fartøy, "Sound Truck", "Scandi Fortune" og "Active Girl" utfører i dag disse transportene. De er rene forsyningsfartøy med et dekkareal på cirka 800-900 kvadratmeter. Phillips hadde også fire fartøy som var flerfunksjonelle (Multi Purpose Vessels). I tillegg til å frakte forsyninger til, og mellom, plattformene, fungerer to av dem som brannbekjempelsesbåter og alle fire som beredskapsbåter, utstyrt med blant annet mann-over-bord-båter (MOB-båter). To av dem har også ekstrautstyr som gjør dem i stand til å håndtere ankeroperasjoner, for eksempel i forbindelse med sleping av rigger. På feltet skal det alltid være minst ett fartøy med ekstra brannbekjempelsesutstyr. I tillegg til forsyningsbåtene, finnes det to rene beredskapsbåter, "Strilfisk" og "Striløy". Disse er stasjonert ved henholdsvis B-11-plattformen og H-7-plattformen. Forsyningsfartøyene leverer alt fra mat og vann til sengetøy, diesel og verktøy. Det er vann det årlig transporteres mest av. Totalt 267.000 tonn i år 2000.

Turen fra Tananger til Ekofiskområdet tar cirka tolv timer. Da tilbakelegger båten rundt 165 nautiske mil. Mannskapet går vanligvis i vakter med fire uker på og fire uker av.

Yrker / utdanning:
Alle funksjonene som kreves for å bemanne et supplyskip har forskjellig utdanningsbakgrunn:
Kapteinen er den flytende bedriftens øverste leder, med det totale ansvaret for sikkerhetsstyrings-systemet og last, passasjerer, mannskap, utstyr og selve skipet. Dessuten er kapteinen ansvarlig overfor rederi og myndigheter.
Styrmannen har ansvar for navigasjon, lasting, lossing, behandling av lasten og vedlikehold på dekk. Styrmannen planlegger reisene og er vaktsjef på broen.
Utdanningen til disse yrkene kan enten skje yrkesfaglig vei: med grunnkurs elektrofag eller mekaniske fag, VKI sjøfartsfag, fagbrev matros etter to år som lærling, teoretisk kunnskap til maritimt sertifikat på dekk etter to år på maritim teknisk fagskole, fartstid.
Alternativt kan det skje allmennfaglig vei som bygger på studiekompetanse, maritim høyskole som gir teoretiske kunnskaper for maritimt sertifikat på dekk og fartstid.

Maskinsjefen er skipets tekniske direktør, og leder driften og vedlikeholdet av skipets maskineri og tekniske systemer.
Maskinisten har ansvar for det praktiske arbeidet ved overhaling, reparasjoner og vedlikehold av skipets maskineri og tekniske system. Maskinisten deltar også i feillokalisering og utbedring, og forbereder og leder skipets arbeider ved verkstedet.
Utdanningen til disse yrkene kan enten skje yrkesfaglig vei med GK elektrofag eller mekaniske fag, VKI skipsteknisk drift, fagbrev motormann etter to år som lærling, teoretiske kunnskaper for maritimt sertifikat i maskin etter toårig maritim teknisk fagskole, fartstid.
Eller det kan skje allmenfaglig vei som bygger på studiekompetanse, maritim høgskole som gir teoretiske kunnskaper for maritimt sertifikat i maskinen, fartstid og verkstedpraksis

Matrosen arbeider i skipets dekksavdeling. Arbeidsoppgavene er varierte. Matrosen går blant annet brovakt, utfører daglig rengjørings- og vedlikeholdsarbeid på dekk, og deltar i laste- og lossearbeid.
Motormannen arbeider i skipets maskinavdeling og hjelper maskinisten med forefallende arbeid, slik som å vedlikeholde teknisk avansert maskineri og driftssystemer.
For å utdanne seg til disse yrkene kan en gjennom fagopplæring i maritime fag kunne oppnå fagbrev enten som matros eller motormann.
Utdanningen kan skje ved GK mekaniske fag eller elektrofag, VKI sjøfartsfag dersom en ønsker utdanning på dekk eller VKI Skipsteknisk Drift dersom en ønsker utdanning i maskin. Videre to år om bord med lærlingopplæring på dekk eller i maskin, henholdsvis som Matroslærling eller Motormannlærling. Etter to år om bord kan en gå opp til fagprøve og få utstedt fagbrev som matros eller motormann. Fagbrevet kvalifiserer til opptak til toårig maritim teknisk fagskole, hvor teoretisk opplæring til maritime styrmanns- og maskinistsertifikater vil bli gitt.
Kilde: www.maritimt-forum.no

Fra broen på supplybåt
Fra broen har kapteinen full kontroll over alt som foregår på dekk.
Med oversikt over forsyningene
Jacob Rugland
Jakob Rugland

Jakob Rugland i intervu med Kristin Øye Gjerde, 25. 09.2003 (utdrag)

Jakob Rugland var administrasjons- og personaldirektør da han pensjonerte seg fra Phillips. Men da han som en av de første nordmenn begynte i administrasjonen på Dusavikbasen var ansvarsområde lufttransport og sjøtransport, innkjøp, lagring og priskontroll.

Respekt for tollvesenet

- Selskapene hadde jo veldig respekt for tollvesenet. De måtte opprette transittlagre på basen i Norge for materiell og ha kontroll med alt som gikk inn og ut. Tollvesenet var jevnlig på besøk for å se at dette ble gjort riktig. Det var ikke alle som var helt inne i dette papirarbeidet. All føring foregikk manuelt. Tollvesenet hadde myndighet til å stenge hele basen dersom de ikke fikk den informasjonen de skulle ha. Men jeg hadde noen år i tollvesenet bak meg og kjente systemet, så det var også  en av grunnene til at jeg ble forespurt om å begynne i selskapet.
Lufttransport var det ikke så mye av til å begynne med. Når vi hadde rigg og drev med boring, var det kanskje en tur fast til dagen, mens det ble en ekstratur dersom det var behov for ekstra materiell eller personell eller noe slikt.  På det området hadde vi selvfølgelig elementene å sloss med, vær, vind og tåke. Så det gikk ikke helt på skinner det heller. Det var en fin gjeng i Helikopter Service som tok seg av dette. Helikoptertrafikken økte i takt med utbyggingen og kulminerte med ca 250 personer i helikopter per dag til og fra feltene. Vi fikk jo store helikopter etter hvert. På begynnelsen av 1980-tallet fikk vi Boeing sine Chinookhelikopter med plass til 44 passasjerer.

- Det kunne vel ikke gå så mye varetransport i helikopter?
- Nei, det var jo dagsaviser og post som gikk ut, men varetransport gikk jo normalt med båt, så sant at det ikke var umiddelbare behov. Hvis de skulle ha noe på timen, så måtte de ta det med helikopter.

Hva gjør logistikkavdelingen?

- Hva er de viktigste funksjonene i logistikk? 
- Du har jo de som står for anskaffelser, innkjøp og kontrakter. De får sine input fra en planleggingsavdeling som ligger utenfor logistikkområdet. Behovene defineres av brukeren. Når materiellet er innkjøpt har du varehusfolk eller lagerfolk som vil motta det. De vil stå for forsvarlig lagring og katalogisering av materiellet. Når dette skal sendes ut, er det  varehuspersonellet som tar seg av det. De overleverer det til transportavdelingen for sjøtransport som passer på at det kommer på båten og at det blir levert på rett plattform.
Når det gjelder personell er det den samme prosessen. Der er et permanent behov for bemanning, og det er et fast behov for transport av disse til og fra installasjonene. Du setter opp flygningeri henhold til dette behovet og så vil du da utenom ha et behov for servicepersonell og andre som kommer i tillegg. Det må være en bookingfunksjon som kan ta seg av det.
Dette gjelder og for booking av last. Det første som ble beskrevet var Phillips sin egen last. Dessuten vil kontraktørene ha behov for å sende ut materiell til riggen til ting som de holder på med. Så der er en bookingfunksjon for marin transport.
Da jeg begynte i Phillips, var vi jo ikke mer en fem personer på kontoret på land. Det var en sjef, superintendant som vi kalte det for. Vi hadde to drilling supervisors [boreledere], og vi hadde en ingeniør og en som stelte med logistikk. Dessuten var det en sekretær. Med dette personellet fant vi Ekofisk.

Lukk
 
 
© Norsk Oljemuseum - Design og utvikling Netpower