Jente i mannsdominert miljø Print
Jente i mannsdominert miljø
Maggi 2
Maggi Knutsen var prosesstekniker på Eldfisk

Margaret Knutsen i intervju med Kristin Øye Gjerde, 11. desember 2003 (utdrag)

Margaret Knutsen er en av jentene som har brutt kjønnsbarrierer på Ekofisk. Hun var blant de første kvinner som ble ansatt som roustabout. Hun var første kvinnelige operatør på Ekofisk og var var første kvinne som hovedverneombud på feltet. Men selv om alt har gått greit, sitter det noen såre følelser igjen etter motstand hun har møtt underveis. 
- Jeg ble jo tatt godt i mot og alt slikt, men det vil jeg påstå at de eldre hadde større aksept for jenter enn de som var yngre. Det syntes jeg var litt merkelig, sier Maggi, som hun ble kalt.
- Kanskje de yngre følte det mer truende med jenter. Mange ganger fikk du jo noen bemerkninger: "Kvinnfolk skulle ikke være her ute" Men de bemerkningene kom fra de yngste. De eldre hadde litt større "livsvisdom". De så nytten av at det ble et bedre miljø med kvinner ombord. 

Få kvinnelige kollegaer
- Selv da jeg var prosesstekniker på Eldfisk [2/7 FTP], tror jeg det føltes litt truende for noen at det var en jente som hadde jobben. Det var svært få kvinnelig kolleger. På Eldfisk var det bare to jenter i cateringen, og resten var menn. De andre jentene som var der, ingeniører og så videre kom sporadisk. Med 100-150 mann om bord med masse aktivitet så blir tre fire jenter forsvinnende få. Det blir ikke noe miljø. Men jeg har veldig gode følelser i forhold til hvordan jeg opplevde å være i et mannsdominert miljø offshore. Men andre har hatt mer negative opplevelser. Så jeg har gjerne vært veldig privilegert i forhold til dem.

Familielivet
Margaret Knutsen ser i ettertid at offshorelivet har hatt sine kostnader i forhold til familielivet. - Det er jo klart at det å jobbe offshore, uansett om du er kvinnfolk eller mannfolk, er litt spesielt. Det er veldig greit at du får mye fritid, men samtidig ekskluderer du deg fra samfunnet den tiden du er ute. Det så jeg mye klarere  etter at jeg begynte på land som koordinerende hovedverneombud. 17 år offshore var alt for lenge. Fordi du blir på en måte ekskludert fra livet i land. Det er greit du har det kjekt og jobben er kjekk, men du er der 24 timer i døgnet. Du har ikke samme muligheten å integrere deg i samfunnet som når du jobber hjemme og kommer hjem hver dag, verken i forhold til skole, politikk eller andre samfunnsting som du er opptatt av.
Jeg fikk ei jente i 1987. Som mor syntes jeg det var forferdelig å reise offshore, spesielt i begynnelsen. Hele det første året var jeg alltid livredd for at hun ikke skulle kjenne meg igjen når jeg kom hjem. Men hun var alltid et stort glis. Det gjorde ting litt lettere. Hun fylte 11 år da jeg begynte på land, og etter det har jeg vært på land. Det har jeg ikke angret på.

Lukk
 
 
© Norsk Oljemuseum - Design og utvikling Netpower