Sementerer Print
Sementerer / brønnoperatør
Sement- og mudtanker
Sement og mudtankene på Ekofisk 2/4 B

Yrket:
Sementering inngår i hele prosessen fra leteboring til ferdigstillelse for produksjon og senere vedlikeholdsarbeid i oljebrønnen. Brønnoperatøren innen sementering er de siste som forlater plattformen etter å ha sementert igjen brønnen ved nedstenging. Arbeidet som sementerer er variert og stiller store krav til teoretiske og praktiske ferdigheter. Arbeidsoppgavene kan deles inn i tre hovedområder: Sementering, trykktesting og bruk av brønnverktøy.

Når man starter å bore, begynner en med store borekroner (75 – 90 cm i diameter). Senere skiftes det til mindre og mindre borekroner jo lenger ned det bores. De minste er som regel 15 cm i diameter. Når det skal skiftes til en mindre borekrone, trekkes hele borestrengen opp, og borerøret fôres med stålrør (casing). Fôringen kan være flere hundre meter. Før en kan bore videre pumpes det sement ned i borehullet, slik at sementen presses opp på utsiden av fôringsrørene. Poenget med sementering er å støpe rørene fast til brønnveggen. Dette forhindrer at veggen raser sammen, og det stopper olje og gass fra å trenge ukontrollert opp til overflaten på utsiden av fôringen.

Normalt sett skal sementering være en enkel jobb. Volumet som skal fylles med sement må beregnes på forhånd, og så er det bare å pumpe ned denne mengden. Jobben må gå raskt, derfor er det viktig at den er godt forberedt. Tidligere måtte den som ledet sementeringsarbeidet kjenne pumpen så og si personlig. Pumpen må arbeide effektivt (med så og så mange pumpeslag) hele tiden slik at en er sikker på at hele rommet rundt røret fylles med sement. Ellers vil det oppstå problemer med brønnen i etterkant. I dag drives pumpene elektrisk og en leser pumpeeffekten ved hjelp av instrumenter.

For å pumpe sement trengs det mud. Når en skal skifte fra en tank til en annen må en stenge og åpne ventiler og det oppstår et trykk.

Utdanning:
For å kunne inngå lærekontrakt i brønnfaget sementering må søkeren normalt ha bestått videregående kurs I brønnteknikk eller tilsvarende.
Opplæringen i bedrift er normalt ett års heltidsopplæring. Opplæringen i bedrift for brønnfaget sementering skal normalt kombineres med en verdiskapningstid på ett år.
Etter endt læretid kan lærlingen avlegge fagprøve i sementeringsfaget. Etter bestått fagprøve utstedes fagbrev.
Sementering (læreplan)
Kilde: www.oof.no

Fra hermetikk til olje
Torstensen
Nordal Torstensen på "Ocean Viking" i 1966 (nummer tre fra venstre).
Nordal Torstensen i intervju med Kristin Øye Gjerde, 5. desember 2003 (utdrag)

- Oljeindustrien ble jo det store her i Stavanger, men det store før den tid var hermetikken, forteller Nordal Torstensen, tidligere sementerer i BJ Services. - Jeg gikk fra folkeskolen og fikk en læreguttjobb på Hillevåg Blikkemballsajefabrikk. Der gikk jeg i lære i fire år samtidig som gikk jeg på "Teknikken" om kveldene, noe som var nokså vanlig på den tid. Så hadde jeg et avbrudd og reiste på sjøen som reparatør i et par års tid. Jeg var på "Blikken" i Hillevåg i til sammen 15 år fram til 1966 da jeg fikk jobb som roughneck i Nordsjøen på "Ocean Traveler".

- I 1968 fikk Torstensen jobb i BJ Service som hovedsakelig holdt på med sementering. - Så lenge det var så få rigger i Nordsjøen var det vanskelig å få den treningen som krevdes for å lære dette faget, forteller han. - I 1970 hadde jeg vært i BJ Services i nesten to år. Da sendte de meg til Amerika for et års opphold og trening i Amerika og Canada. Jeg hadde med meg hele familien bort dit. I Canada og USA var det landarbeid det gikk i. Der kunne en kjøre med en sementtrailer fra rigg til rigg og gjøre flere sementjobber i løpet av kort tid. Jeg fikk en intens trening. Selve jobben, utstyr og alt var helt likt på det som ble brukt offshore, bortsett fra at her var alt montert på en bil.

Hva gjør en sementerer?

- Det mest vanlige ved sementering offshore er at når en starter boringen, begynner en først med et stort bor og så går du ned til mindre og mindre. Når en har boret den første seksjonen og har satt ned de største rørene som er opp i 30 tommer i diameter, så kan en bare gå ned noen hundre meter før rørene må støpes fast og sikres til formasjonene for å holde tett og holde det fast. Så må en nødvendigvis inn med et mindre bor for å komme ned i neste seksjon som er litt mindre: 20 tommer for eksempel. Så er det samme operasjonen igjen, så må det røret støpes fast helt opp til sjøbunnen og så fortsetter det sånn fra 20 tommer til 13,3/8 tommer 9,5/8 videre til 7 tommers som var de minste vi brukte på den tiden.

- Hvilket utstyr brukte dere?
- På de riggene jeg jobbet var det stort sett stempelpumper drevet med dieselmotorer. Pumpene kunne gi et trykk på 15.000 psi. Vi brukte de amerikanske måleenhetene. Vi målte dybder i fot og volum i gallons og barrels. Det metriske systemet ble innført senere i det jeg var i ferd med å slutte med sementering. Det metriske systemet sa meg i grunnen lite til å begynne med fordi du visste når en boret ned til 10.000 fot så gikk det med så og så mange "stand" i "derricken". Men når de sa 3.000 meter ga det ikke de samme bildene umiddelbart.
 
- En beregner mengden sement som skal pumpes ned etter hvor mange "stand" som blir satt?
- Ja, du regner ringromvolumet og legger til noen prosent for utvasking osv. Før en begynner å bore et hull så har petroleumsingeniørene i oljeselskapene designet hullet. På grunnlag av det en vet om formasjoner og geologien er det bestemt at en skal sette 30 tommer så langt og 20 tommer så langt osv. Sementen pumpes ned på innsiden av røret og når det når bunnen av hullet, presses det opp på utsiden av røret. I bunnen av røret er det en tilbakeslagsventil slik at sementen ikke skal kunne komme tilbake igjen.
Vanligvis sementeres det helt opp til sjøbunnen. Men i noen tilfeller sementerer en ikke helt opp til sjøbunnen, kanskje støpes bare halvdelen fast. Hvis formasjonene er svake og det oppstår for mye hydrostatisk trykk, brekker formasjonene og så går sementen ut i formasjonen. For å hindre dette må en kjenne til problemet på forhånd. Da støper en gjerne opp halvdelen av røret, og så skyter en hull og sementerer videre opp. Det brukes verktøy som kalles for "stagecollar". Det kan åpnes slik at når den nederste seksjonen har størknet, så kan en åpne fra toppen av den seksjonen ved å åpne dette verktøyet som er satt inn på forhånd. Alt er designet på forhånd.

- Hva skjer hvis tilbakeslagsventilen ikke virker?
- Det skal helst ikke skje, men det har jo skjedd. Da oppstår det en spesiell effekt ved at trykket på utsiden blir tyngre enn trykket på innsiden. Da er det om å gjøre å øke trykket på innsiden slik at en kommer i balanse med trykket på utsiden. Men dette skal helst ikke skje. Og med det gode utstyret som har blitt utviklet er det sjeldnere og sjeldnere at slikt skjer.

- Hvilket utstyr kreves for sementering om bord på boreriggen?
- Ved sementering er det behov for forskjellige sementtyper. Noen ganger brukes bare ren sement. Andre ganger må du ha sement som tørker raskt og noen ganger må en ha sement som trenger lenger tørketid på grunn av hullets beskaffenhet. Noen ganger tilsettes stoffer i tørrsementen, men det ble etter hvert mer og mer vanlig å tilføre kjemikaliene i miksevannet før en laget en "slurry" ut av det. Dermed var det bare ren sement i sementtankene om bord. Det gjorde logistikken lettere.

- Er det et lag som arbeider med sementering?
- Ja, det er to mann, en sementerer og en hjelper. Hjelperen var en som gikk i lære før han selv ble sementerer. Erfaringsmessig måtte en hjelper gå i lære i et par år før han fikk slippe til på egen hånd. Til å begynne med var jeg den eneste norske sementereren. Men etter hvert som det ble mer aktivitet, kom det flere norske til.

- Utdanningen til sementer skjedde gjennom erfaring?
- Det en måtte kunne av teoretisk kunnskap var å beregne sementmengde. Det regnet en ut ved hjelp av vanlig skoleregning. Ellers fantes det tabeller av alle slag.

Med kroppen som måleinstrument

- I følge litteraturen må en sementerer kunne kjenne pumpen på lyden for å vite at den pumper med rett trykk. Stemmer det?
- Ja, jeg ble overført fra jobben som sementerer på "Ocean Viking" til Ekofisk 2/4 B for at jeg skulle få noe erfaring med arbeidet på en fast installasjon. På Ekofisk 2/4 B var det to sementenheter. På den ene var det en vanlig dieseldreven pumpe, mens den andre var elektrisk drevet. Men det var vanskelig det, for jeg hadde vent meg til å høre på den dieseldrevne motoren hvor mye den slet. Det er enorme krefter i de elektriske motorene, men så sto du bare med et lite håndtak og skulle styre den. Det tok sin tid før jeg følte meg komfortabel med det.

- Leste du av trykket på en måleskive da?
- Ja, en kunne følge med på trykket og en kunne følge med på hvor mange ampere motoren trakk. Men du manglet lyden som et kontrollinstrument. Det var en overgang. Men nå sitter sementererne i et lydisolert rom. Jeg hadde sikkert ikke klart å gjøre en sementjobb med de nye sementenhetene som har kommet. De skriver programmet inn på en computer og så trykker de på enter. Jeg har bare sett det nye utstyret på bilder.

Kappløp på Ekofisk 2/4 B

- Hvordan var det å arbeide på Ekofisk 2/4 B?
- Noe av grunnen til at jeg fikk prøve meg på Ekofisk 2/4 Bravo var at jeg ble forespeilt en stilling som assistent manager på land, og da var det om å gjøre at jeg fikk en bredere erfaringsbakgrunn. Så jeg jobbet på Ekofisk 2/4 Bravo i 1974 og delvis i 1975 før jeg fikk jobb i Tananger. Etter den tid har jeg nesten ikke jobbet fast offshore, bare vært på besøk.

- Var det to boretårn på Ekofisk 2/4 B i den tiden du var der ute?
- Ja, det stemmer det. Og det var ofte et kappløp mellom de to borelagene når de lå noenlunde likt i operasjonene og det nærmet seg sementering. Det gjaldt å få tak i sementereren først. For det kunne bare støpes på en brønn om gangen. En kunne ikke støpe på to samtidig. De som var litt seine måtte vente, og det var ikke særlig populært. Det var en grei plass å jobbe.

- Det ble vel boret en mengde brønner fra Ekofisk 2/4 B?
- Å ja, det var ganske mange. Det var jo ikke alltid slik at borelagene konkurrerte om å få tak i sementereren, men det hendte. Uansett ble det veldig travelt for sementereren. Skulle ikke det ene borelaget ha fatt i deg, så trengte de andre deg. Det som tok veldig mye tid var ikke alltid selve sementjobben, men det var trykkprøving av BOP-ene. Det kunne dra ut i det uendelige mange ganger.

- Hvilke andre firma var inne som servicepersonell på Ekofisk 2/4 B?
- Baker var et stort servicefirma. De hadde blant annet wirelinepersonell og drev testing av brønner. Så var det Weatherford som var inne med casingcrew. Så var det forskjellige mudselskap som Baroid og Maccobar som var blant de første amerikanske selskapene som kom hit. Så var det dykkerselskapene selvsagt. Schlumberger var store på det som gjaldt geologiske prøver. Når det gjaldt testing var det inne noen helt spesielle firma som vi ikke ante hva holdt på med engang.

Sementsystemet på Ekofisk 2/4 B

- Her er en tegning fra Ekofisk 2/4 B plattformen der sementtanker og mudtanker er inntegnet. Var det her du hadde din arbeidsplass? 
- Jeg jobbet for det meste på dekket der sementpumpene sto plassert sammen med noen svære syretanker (D06). Sementsiloene sto plassert på dekket en etasje lenger ned. Jeg vet at de elektrisk drevne sementpumpene har blitt tatt til land. Men det kan være mye som er forandret siden jeg jobbet der ute. I min tid hadde vi to komplette sementenheter stående, en elektrisk drevet og en dieseldrevet. På tegningen ser vi bare den dieseldrevne. På dekket ved siden av var det plass til borerør osv. På dekket en etasje lenger ned ligger brønnhodene. Selve boredekket lå en halv etasje lenger opp.

- Er dette noe som er bygd om?
- Ja, nå er jo derricken tatt vekk. Men dette er nok borte nå. For meg var det paradis å komme til Ekofisk 2/4 B, for da hadde jeg 8 dager på og 8 dager fri. Det var en himmelsk forskjell fra å være "on call" på "Ocean Viking".

- Men du var ung og sprek og tålte det den gangen? 
- Det hendte faktisk at jeg kom hjem fra offshore tur ut på dagen og ble kalt ut igjen samme kvelden En gang ble jeg kalt ut til "Ocean Viking" som hadde fått problemer og skulle plugge hullet. Da reiste jeg ut på heliporten som den gang lå på Forus, og det var bare meg i den svære Sikorskyen som skulle ut. Vi reiste, men kunne ikke lande på grunn av tett tåke. Vi prøvde tre ganger, men til slutt måtte de bare gi opp. Så kjørte de meg til basen på Tananger og jeg fikk plass i en supplybåt.  Jeg var syk som en katt da jeg kom fram, og så var det rett på jobb. Nei, da var jeg ikke særlig høy i hatten. Men så fikk jeg meg noen timers søvn og så var det glemt.

Lukk
 
 
© Norsk Oljemuseum - Design og utvikling Netpower