Borer Print
Borer (bore- og vedlikeholdsoperatør)
Boreren i borebua
Tidligere opererte boreren utstyret i borebua. Det var viktig å alltid ha et godt tak i bremsespaken.

Yrket:
Boreren leder det daglige arbeidet etter instrukser fra boresjefen. Fra borebua opererer han utstyret som brukes under boreoperasjonene. Han har kontroll med de ulike boreparameter som trykk, drillbarhet, dreiemoment, slamflyt, osv. og ser til at alt fungerer som det skal. Da norske boreentreprenører inntok denne bransjen, utvidet de borelaget med en funksjon. De opprettet stillingen som boreassistent (assistant driller).

En tendens fra den tidlige leteboringen fram til i dag har vært at mindre og mindre av den samlede riggtiden går med til å føre borestrengen ut og inn av brønnen. Dette skyldes at borekronen ikke skiftes så ofte som før, samt at det har blitt mulig å foreta målinger i brønnen mens det bores. Også i dag må hele borestrengen opp når borekronen skal skiftes, men borekronen har fått lenger levetid. Det skyldes mer viten om hva som gjør at borekroner slites og at det er bedre kvalitet på borekronen.

I dag styres mye av arbeidet fra den moderne borebua med fysiologisk utformede stoler (12-timers stoler). Boreutstyret er datastyrt ved hjelp av joystick og tastatur på armlenene. Det datastyrte boreutstyret (roboter) utfører mye av arbeidet boredekksarbeideren (roughnecken), hjelpearbeideren (roustabouten) og tårnmannen gjorde tidligere.

Boring utgjør hovedaktiviteten frem til komplettering for produksjon, prøveproduksjon, trykkstøtte og/eller tilbakeplugging av brønner. En faglært bore- og vedlikeholdsoperatør skal kunne delta i alle faser av boreoperasjonen. De skal kunne føre kontroll med, og holde vedlike boreslam og boreslamsystemer og kunne utføre førstelinjevedlikehold av trykkontrollsystemer og utstyr, samt boreslam og utstyr.

Utdanning:
Opplæringen skjer i bedrift med normalt ett års betalt heltidsopplæring. Opplæringen i bedrift for borefaget skal normalt kombineres med en verdiskapningstid på ett år. Etter endt læretid kan lærlingen avlegge fagprøve i borefaget. Etter bestått fagprøve utstedes fagbrev.
For å kunne inngå lærekontrakt i borefaget må søkeren normalt ha bestått videregående kurs i brønnteknikk (VK1) eller tilsvarende. De som ønsker å utdanne seg videre kan for eksempel gå på teknisk fagskole og bli ingeniør og/eller sivilingeniør.
Boring (læreplan)
Kilde: www.oof.no

Lukten av olje
Ocean Viking boredekk
Gisle Gislason, Anders Sebø og Ståle Salvesen på boredekk på Ocean Viking

Ståle Salvesen i intervju med Kristin Øye Gjerde, 20. oktober 2003 (utdrag)

Ståle Salvesen arbeidet for Odeco som roastabout og tårnmann ombord på "Ocean Viking". - Det var vel i oktober eller november 1969, og vi holdt på å bore på blokk 2/4, forteller han.

Brune striper fra shakeren

- Boresjefen het Ed Seabourn, mens Einar Grønlie Olsen var borer. På nattskiftet satt jeg nede ved "shakeren" på "rigflooren" og røykte. Den gang var det lov å røyke over alt på plattformen. Jeg satt ved siden av varmeviften og hadde det varmt og godt. Der kom Dick Berg, kanadier med røtter fra Norge. Han hadde alltid brillene på nesen og røyken og kaffekoppen i hånden. Der satt vi, og jeg la merke til at det kom noen brune striper fra "shakeren". Men jeg tenkte ikke så nøye på det og røykte videre. Men Dick sa; "Whats happening?" Men alt så ut til å være i orden. Viskositeten og vekten holdt. Men så økte det på, og jeg kjente en løyen lukt. Så tenkte jeg at jeg måtte ringe opp til Einar Grønlie Olsen. Men han trodde ikke det var noe. Men det var hardt å bore og vi var vel nede på en 12000 fot. Så kom Dick ned igjen på sin rundtur, og så sier han; "Salvi, det er noe som lukter her." Klokken var vel halv tre på natten. "Ja", sa jeg, "skal vi vekke Seabourn". Han lå og sov i en hytte en etasje lenger nede. "You do that", sa Dick. 

Ed Seabourn bekrefter funn

- Så banket jeg på døren til Seabourn. Han sa: "Salvi, you better have a damn god reason to wake me up in the middle of the night?" Jeg sa at han måtte bli med opp. Seabourn kom i en pyjamas han sikkert hadde arvet av oldefaren, og så på med tøflene og en morgenkåpe som sikkert var oldemoren sin. Så gikk vi til "shakeren". Det var jo ikke så mange meter. Han så hva som skjedde med en gang og klatret opp for å se bedre. Oppe på toppen var det en bøyle som gikk over "shakeren" for vannet. Der gled han og datt ned, og morgenkåpen og pyjamasen ble full av mud. Klokken seks om morgenen når vi gikk av skiftet, holdt han tale på paintdekket. Dette var et oljefunn. Det var historisk.
- Egentlig trodde jeg ikke på det. Vi gikk og ventet på oppsigelse fra Phillips. Men så hadde industriministeren, Jens Evensen, forlangt at Phillips skulle gjøre ferdig boreprogrammet sitt.  Så Phillips bevilget noen flere dollar for å gjøre dette, og så fant vi oljen.

Gassen brant så flammebommen ristet

- Etter at funnet var et faktum skulle vi tenne gassen på flaren (flammebommen). En canadier eller tysk canadier som het Wolf drev og kommanderte. Han skrek ned til meg: "Nå åpner vi litt mer." Jeg hørte jo ingen ting der ute på flaren. Der var det  smalt og ikke noe rekkverk. Jeg sto der med sveisetråder, filler, tvist og brenneren og prøvde å tenne på. Men det kom bare et lite bjeff.  "Jaja, de snakker om olje, og så er det ikke mer olje enn det,", tenkte jeg. Men så sa de at de skulle åpne choken. Da burde jeg vært litt mer våken. Jeg så jo at gasstrålen ble større, og det betyr jo mer trykk. Først prøvde jeg å tenne på en gang, men bommet, så en gang til, men da smalt det. Det eksploderte… Vi hadde jo flaren hengende i waiere på "Ocean Viking". Brennflaskene og alt jeg hadde i hendene for til havs. Jeg datt ut til midtlinjen på flaren og bare lå og holdt meg. Jeg så inn på riggen og tenkte at jeg holder meg fast til jeg når havflaten. Hele flaren gikk opp og ned, opp og ned. Etter en stund roet det seg slik at flammen fikk ta skikkelig fyr.
- Senere skulle vi tenne flaren på den andre siden, babord side. Der holdt gnisten, eller telegrafisten til i en liten bu. Denne flaren hadde ikke vært i bruk på et år eller to og var godt rustet fast. Den var ikke mulig å bevege. Uheldigvis kom vindretningene akkurat inn mot gnistebua. Jeg kan ikke huske hva gnisten het, men han ble varm og kom seg ut. Malingen på gnistabua rant av på grunn av varme. Hele "Ocean Viking" ristet.

Ocean Viking brenner gass
Ocean Viking med begge flammebommene tent.
Lukk
 
 
© Norsk Oljemuseum - Design og utvikling Netpower