Geologi Print
Størrelsen på Ekofisk-feltet (Kilde: ConocoPhillips Norge)
Størrelseskart
Sammenligning

Fra nord til sør er Ekofisk-feltet nesten like langt som strekningen fra Stavanger til Sandnes.

 

 

 

 

 

 

 

 

Ekofisk-reservoaret er like tykt som Eiffeltårnet er høyt. Orange viser oljefylt reservoar.

Ekofisk-feltet
FUNNET: 1969
PRODUKSJONSSTART: 1971
UTVINNBAR OLJE: 3,1 milliarder fat olje
UTVINNBAR GASS: 183 milliarder m3 gass
PRODUSERT OLJE (2004): 2,1 milliarder fat olje
PRODUSERT GASS (2004): 124 milliarder m3 gass
GJENVÆRENDE RESERVER OLJE (2004): 2 milliard fat olje
GJENVÆRENDE RESERVER GASS (2004): 59 milliarder m3 gass
NÅVÆRENDE PRODUKSJON (2004): 300.000 fat olje/dag

Geologiske kart og modeller lages ved hjelp av forskjellige typer data. Logging av oljebrønner foretas ved å senke ned instrumenter som måler forskjellige egenskaper av reservoaret.

Ekofisk-reservoaret består av kritt-bergarter. Det er to formasjoner, Ekofisk og Tor, som er skilt av et tett lag (“Ekofisk Tight Zone”)
Maks. reservoartykkelse: 300 m
Dyp: 2900-3250 m
Porøsitet: 25-45%
Permeabilitet uten sprekker: 1-2 milliDarcy
Permeabilitet med sprekker: Opp til 50 milliDarcy

(Darcy = måleenhet for permeabilitet, dvs. gjennomtrengingsevne)

Funnet
Snitt gjennom reservoaret: Rødt/gult/grønt: Olje Blått: Vann
Seismikk
Seismikk 1
Seismikk 2

Seismiske profiler lages ved hjelp av eksplosjoner i sjøen. Lydbølger reflekteres som ekko fra geologiske lag. De samles inn ved hjelp av mikrofoner og bearbeides i kraftige datamaskiner. Slik kan en danne bilder av de geologiske lagene under havbunnen.

 
 
 
 
Et spesielt problem med Ekofisk og en del andre felt er at det er
et sentralt område hvor seismiske signaler ikke trenger gjennom,
p.g.a. oppsprekking, varierende trykk og gass.
En utfordring fremover blir å prøve å få seismisk bilde i dette området,
slik at det blir mulig å få bedre kart og bedre muligheter for å bore nye brønner
Geologien av krittreservoarene i Ekofisk-området
Franske kanalkysten
Kritt-klipper langs den franske kanalkysten (Etretat, Normandi)
Mikroskopbilde
Mikroskopbilde fra Ekofisk-reservoaret, kokkolitter. ca 15 µm


Reservoarene i de fleste feltene i Ekofiskområdet består av kritt, som ligner vanlig skrivekritt. Det er svært sjelden at gode reservoarer finnes i kritt-bergarter. Hva er kritt, og hva er spesielt med kritt-bergartene i Ekofiskområdet?

 

 


 

Krittreservoarene i Ekofiskområdet består nesten utelukkende av kokkolitter, som er skallfragmenter  av mikroskopiske kalkalger, kokkolittoforer, som levde i havet for 61-80 millioner år siden.  Ellers består kritt av mindre mengder av skall av andre typer plankton, som foraminiferer og radiolarier,  samt fragmenter av skjell, svampenåler osv. De fleste komponentene er ørsmå, en foraminifer får plass på et punktum i en bok, og femti kokkolitter vil få plass på punktumet!

Hvordan ble krittfeltene i Ekofiskområdet dannet?
Dannelse

1. Sakte “regn” av skall av kalkalger avsettes lag på lag på havbunnen. Slik kritt avsettes i dyphavene i dag.

2. Jordskjelv o.l. fører til utrasing og opphoping av tykke krittlag på havbunnen i Sentralgraben, hvor oljefeltene siden dannes. 

3. Bevegelser i jordskorpen danner strukturer, og fører til oppsprekking av lagene. Tette lag av leire avsettes over og danner et “lokk” over strukturene.

4. Olje dannes i dypere lag og flyter sakte opp langs sprekker og lager oljefelt.

Viktige faktorer som gjør krittreservoarene i Ekofiskområdet helt spesielle:
- Utraste krittlag gir opphav til gode reservoarer.
- Olje og oppbygging av høyt trykk er med å opprettholde det gode reservoaret.
- Oppsprekking fører til gode produksjonsegenskaper.

Strukturene i krittreservoar sammenlignet med lignende lag på land
Normandi
Normandi 3
Normandi 2
Normandi 4
Små blokker av krittstein har sklidd ut og har rotert.
Etretat, Normandi.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Store blokker av kritt har sklidd ut og har rotert.
(Seismikk fra Ekofisk)
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Geologiske lag er
foldet og deformert.
Etretat, Normandi.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Folding i kjerneprøve
(utboret steinsylinder),
Ekofisk, brønn 2/4-X-9
Sedimentære strukturer i kritt - Brønn 2/4-X-9, Ekofisk
Utrasnings-strukturer
Utrasnings-strukturer (debris flow): Større korn "flyter" i finkornet kritt under utrasningen.
Turbiditter
Turbiditter: Tynne lag avsatt raskt på havbunnen, kanskje i løpet av minutter. Langt avbrudd mellom hvert lag.
Bioturbert kritt
Bioturbert kritt: Smådyr på havbunnen har spist og gravd seg ned i krittlagene.

 

Forkastninger
Geologisk modell av Ekofisk med forkastninger.
Forkastninger 2
Seismisk profil gjennom Ekofisk viser forkastninger.
Forkastninger 3
Forkastninger kan også sees i geologiske lag på land. Lägerdorf kalksteinsbrudd nær Hamburg, nord-Tyskland.
Forkastninger 4
Forkastninger og lag tegnet inn.
Forkastninger

Olje- og gassfeltene i Ekofiskområdet er oppsprukket av forkastninger, store sprekker som er dannet p.g.a. bevegelser i jordskorpen. Forkastninger danner brudd i de geologiske lagene.

Sprekker i reservoaret
Kjerneprøve
Del av kjerneprøve fra Eldfiskfeltet. P.g.a. at reservoarkornene er så ørsmå er permabiliteten (gjennomstrømningsevnen) i krittbergartene lav, men sprekker gjør at olje likevel kan strømme gjennom reservoaret og produseres. Sprekkene er av forskjellige typer. Tektoniske sprekker (til venstre) dannes særlig i forbindelse med forkastninger. Andre sprekker kan dannes i forbindelse med stylolitter, som er kritt som løses opp p.g.a. høyt trykk.
Lukk
 
 
© Norsk Oljemuseum - Design og utvikling Netpower