Reservoaringeniør Print
Reservoaringeniør

Historisk:
De fleste reservoaringeniørene har sin arbeidsplass på land. Men på 1970-tallet var det vanlig at noen reservoaringeniører var fast stasjonert på Ekofisksenteret.

Yrket:
Når et olje eller gassfelt er oppdaget og studert av geologene, begynner reservoaringeniørens å arbeide med å analysere om feltet er drivverdig både teknisk og økonomisk. Reservoaringeniøren skal kunne fortelle hva som finnes i reservoaret, og hvordan det kommer til å oppføre seg etter hvert som man tapper reservoaret for olje og/eller gass.

Reservoaringeniørens viktigste oppgave er å tolke brønnen ut fra logger ved hjelp av forskjellige parametre. Ingeniøren skal kunne evaluere reservoaregenskaper og blant annet identifisere porøse og permeable soner for å planlegge brønnen slik at den produserer optimalt.

I dag brukes databaserte moderne verktøy ved innsamling og tolking av brønndata. En mengde datatyper integreres i tolkningen. Gamma logg registrerer den naturlige gammastrålingen fra bergartene, noe som skiller mellom sandstein, kalkstein og skifer. Nøytron levetidsmålinger forteller noe om vannmetningen bak foringsrøret. Sonisk logg gir beskjed om hvor raskt lyden beveger seg gjennom bergartene og gir informasjon om bergartenes porøsitet. Resitivitetslogging måler om bergartens porer inneholder olje eller gass. Tetthetslogg registrerer bergartens tetthet.
Tolkningen skjer ved å bruke avansert datautstyr og den mest avanserte og beste tilgjengelige dataprogramvaren. Noe av det mest avanserte datautstyret i verden finnes i oljeindustrien, og dette er blant annet reservoaringeniørens arbeidsredskap. Det lages avanserte 3D modeller av reservoaret for på kunne beregne reservoarets livsløp. Mye av arbeidet gjøre i team, også i samarbeid med andre avdelinger og spesialister. Reservoaringeniøren er med i hele livsløpet til et olje og/eller gassfelt, fra utbyggingen og gjennom utvinningsfasen.

Utdanning:
Utdannelsen er svært etterspurt. Yrket er svært høyteknologisk, og en reservoaringeniør kan jobbe svært mange steder i verden. En bør ha interesse for teknologi, data, matte og fysikk, evne til å arbeide i team, interesse for språk, og interesse for å løse problemstillinger ved i jobbe med data og høyteknologi for å velge yrket. Det er mye reising i jobben, og man jobber ofte sammen med et internasjonalt team, så man må kunne språk, spesielt engelsk.
En reservoaringeniør kan ha tatt sivilingeniørlinjen ved NTNU (Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet) i Trondheim, med spesialisering innen petroleumsteknologi. Utdannelsen er fem-årig, og kan også tas ved Høgskolen i Stavanger. For å komme inn på studiet kreves videregående med matte og fysikk.
Kilde: www.jobbfeber.no

 

ingeniøravd.
Lukk
 
 
© Norsk Oljemuseum - Design og utvikling Netpower