Retningsborer Print
Retningsborer og MWD

Yrket:
Ved å bore produksjonsbrønner ved hjelp av retningsboring, oppnår en å drenere større deler av et olje- eller gassreservoar fra en enkelt installasjon. Denne teknologien ble utviklet på slutten av 1980-tallet og videre framover. Det er gjerne ansatte i operatørselskapet som er spesialister på retningsboring.

Retningsboring starter som vanlig rotasjonsboring, men går deretter over i en fase der det bygges opp en viss vinkel i forhold til vertikalplanet. I denne fasen roterer ikke borestrengen, men borekronen drives rundt ved at borevæsken som pumpes ned gjennom borestrengen, driver rundt skovlene i en turbin (nedenhullsmotor) over borekronen. Når den ønskede vinkelen er oppnådd går en tilbake til vanlig rotasjonsboring. 

Horisontal boring er en videreutvikling av retningsboring for å nå ut i alle deler av reservoaret. I enkelte reservoar kan oljen ligge i tynne lag og da er det viktig å kunne utvikle horisontale brønner. Det gjør at utvinningsgraden fra oljefelt øker betydelig. Baker Hughes Inteq har laget et system der boret styres ved hjelp av styrbare motorer kalt AutoTrack. Det gjør det  mulig å endre retning og vinkel kontinuerlig mens man borer. Kommandoene styres via en datamaskin. Det er sensorer på borestrengen som analyserer bergarten det bores i slik at en styrer borekronen inn i de riktige geologiske strukturene.

MWD står for Measurement While Drilling (Måling Under Boring, på godt norsk). Stillingen går ut på å operere MWD utstyret, samt behandle, presentere, evaluere og kvalitetssikre den informasjonen som MWD utstyret samler inn og sender opp til overflaten mens det bores.

Directional (retnings-) målinger gir informasjon om hvilken retning (azimuth) og vinkel (inclination) brønnen har.  Denne informasjonen brukes av retningsborer som ”styrer” brønnen i henhold til en brønnplan.

En rekke forskjellige sensorer tar ulike målinger av formasjonen det bores gjennom. Målingene presenteres som kurver på logger og brukes til formasjonsevaluering. Det vil si at dataene tolkes til hva slags bergart det bores gjennom ( som for eksempel sandstein, leirstein eller kalkstein), hva slags væske denne bergarten inneholder (vann, olje eller gass) og andre egenskaper som for eksempel porøsiteten til bergarten. Loggene blir evaluert (tolket) av både MWD ingeniøren og geologer offshore, samt petrofysikere og geologer på land. Sammen med analyser av borekaks som blir samlet inn av mudlogger, gir disse dataene et godt bilde av formasjonen rundt brønnen. Ofte brukes MWD dataene aktivt av geologene til å holde brønnen i ønskede formasjonslag. Dette kalles geosteering.

Det sendes også opp målinger som kan brukes til å optimalisere boreparametrene og redusere skadene på utstyret nede i brønnen, samt trykkmålinger som gir oss indikasjoner på om vi har god eller dårlig hullrensing (dvs om borekakset transporteres ut av hullet eller om det hoper seg i brønnen og til slutt kan føre til at en sitter fast.

Det har de siste ti årene vært en rivende utvikling innen MWD utstyr. Da AutoTrak ble introdusert på midten/slutten av 1990 tallet, som ga muligheten til å rotere borestrengen samtidig som man kunne styre, åpnet det helt nye muligheter innen retningsboring og geosteering. Det er fortsatt en kontinuerlig utvikling av ny teknologi og anvendelse av den informasjonen dette gir oss.

Utdanning:
En MWD-ingeniør kan ha tatt sivilingeniørlinjen ved NTNU (Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet) i Trondheim, med spesialisering innen petroleumsteknologi. Utdannelsen er fem-årig, og kan også tas ved Høgskolen i Stavanger. For å komme inn på studiet kreves videregående med matte og fysikk. 
Kilde: www.jobbfeber.no

boring
Lukk
 
 
© Norsk Oljemuseum - Design og utvikling Netpower