Ekofisk I - sluttdisponering Print
Ekofisk I - sluttdisponering (Kilde: ConocoPhillips Norge)
Plattformer omfattet av disponeringsplanen

Planen omfatter:

  • 14 stålunderstell (64.000 tonn)
  • En betongtank med beskyttelsesvegg (290.000 tonn + 900.000 tonn)
  • 15 overbygninger (107.000 tonn)
  • 235 km med nedgravde rørledninger (91.000 tonn)
  • Borekaksestimat (31.000 tonn)

Plan-rammer:
Planleggingen startet i 1995.
Arbeidet ble styrt av Petroleumslovens bestemmelser, og regionale konvensjoner (Ospar) og internasjonale retningslinjer (IMO).
Olje- og energidepatrementet godkjente Avslutningsplanen for Ekofisk I i 2001 mens Stortinget vedtok etterlatelse av Ekofisk-tanken i 2002.

Kostnadene for plattformfjerning føres til vanlig fradrag i henhold til Skatteloven. Den tidligere Fjerningsfordelingsloven (26. april 1968 nr. 11) ble opphevet i juni 2004.
Nesten 200 ulike forslag til disponeringsløsninger er vurdert.

Ekofiskgruppens løsning er basert på overordnet vurdering av kriterier for sikkerhet, miljø, kostnader, fiskeri, sjøfart og samfunnsinteresser (opinion).

Ekofiskgruppens løsning:
Overbygninger til land for resirkulering - 4,6 milliader kroner.*
Stålunderstell til land for resirkulering, tanken etterlates med 20- og 30-meters dekk – 3,2 milliarder kroner*.
Nedgravde rørledninger etterlates – 30 millioner kroner*.
Borekaks etterlates – ingen spesifisert kostnad.

Tidsplan:

1.       2003 – 2005 Rengjøring av lagercellene i Ekofisk-tanken

2.       2005 – 2008 Fjerning av overbygning Ekofisk-tanken

3.       2005 – 2008 Fjerning av lette strukturer under 1000 tonn

4.       2006 – 2013 Fjerning av 11 plattformer (Norpipe 36/22 A, Norpipe 37/4 A, Albuskjell 1/6 A, Albuskjell 2/4 F, Vest Ekofisk 2/4 D, Ekofisk 2/4 R, Cod 7/11 A, Edda 2/7 C, Ekofisk 2/4 P, Ekofisk 2/4 H, Ekofisk 2/4 Q).

5.       Fjerningsplan for Ekofisk 2/4 A, 2/4 B og 2/4 FTP blir bestemt i samråd med Olje- og energidepartementet når plattformene blir stengt ned.

Samfunn:
Estimert totalkostnad ca. 8 milliarder kroner*.
Norsk andel (verdiskaping) anslått til 41-50 prosent
5.700 årsverk totalt – 2-500 pr år

Miljø:
Totaltenergiforbruk 7,6 millioner GJ
Energibalanse 9,7 millioner GJ
CO2-utslipp 580.000 tonn over 15 år
NOx-utslipp 9.100 tonn
SO2-utslipp 970 tonn
160.000 tonn stål gjenvinnes
15.000 tonn avfall må deponeres (50 % marin begroing)

Produksjon:
Ekofisk I har siden produksjonstart i 1971 gitt 3,52 milliarder fat oljeekvivalenter, fordelt på salg av 2,2 milliarder fat råolje, 6700 milliarder standard kubikkfot gass (180 mrd nm3), og 210 millioner fat våtgass (NGL).

Samfunnsregnskap
De totale inntekter for salg av olje, våtgass, gass og prosesseringstjenester
for Ekofisk I var ved utgangen av 2000 1.054 milliarder 1998-kroner.
385 milliarder av disse er gått til å betale investeringer og drift, 41 miliarder kroner i lønn til ansatte og 22 milliarder til låneyterne. Av den netto  verdiskapingen som gjenstår gikk hele 519 milliarder 2000-kroner til den norske stat i form av skatter og avgifter, mens eierselskapene i Ekofiskgruppen sitter igjen med 102 milliarder 2000-kroner.

Rettighetshavere (ned Ekofisk I eierandeler)
ConocoPhillips Norge AS36,960 prosent (operatør)

Eni Norge AS 13,040 prosent
Norsk Hydro Produksjon a.s. 7,004 prosent
TOTAL E&P Norge AS 41,996 prosent
Statoil ASA. 1,000 prosent
For Albuskjell 1/6 A og 2/4 F er eierforholdet fordelt
50-50 mellom Norske Shell A/S (blokk 1/6) og Ekofiskgruppen (blokk 2/4). Plattformene 36/22 A og 37/4 A langs oljerørledningen til Teesside er eid av Norpipe Oil AS.


*Alle kostnader I 1998-kroner.

 

 

Plan for fjerning av plattformer

Ekofisk-området består av 29 plattformer og åtte forskjellige felt. Avslutningsplanen for Ekofisk I omhandler 15 av disse plattformene. Disse kan grupperes i fire ulike grupper:
- Uteliggende plattformer
- Ekofisk-senter nord innretninger
- Ekofisk-senter sør innretninger
- Pumpleplattformer på britisk sektor
I tillegg kommer rørledninger mellom enkelte feltene/innretningene, flammetårn, broer og brostøtter.

Uteliggende plattformer
Dette er en betegnelse som benyttes om innretninger som ligger utenom selve feltsenteret, og er platformene på feltene Albuskjell, Cod, Edda og Vest-Ekofisk. Dette er felt som er stengt ned som følge av at de har nådd grensen for sin lønnsomhet.

 

 

Uteliggende plattformer, funksjon og alder.

Innretning

Funksjon

Plassert på feltet

Nedstengning

Ekofisk 2/4 A

(Boring)*, produksjon, bolig

1972

2011**

Ekofisk 2/4 B

(Boring), produksjon, (bolig)

1972

2015**

Albuskjell 2/4 F

(Boring), produksjon, bolig

1977

1990

Cod 7/11 A

(Boring), produksjon, bolig

1975

1998

Albuskjell 1/6 A

(Boring), produksjon, bolig

1976

1998

Vest Ekofisk 2/4 D

(Boring), produksjon, bolig

1973

1998

Edda 2/7 C

(Boring), produksjon, bolig

1976 / 1978

1998


* Modulen er fjernet tidligere, men plattformen ble opprinnelig bygd med slik modul.
** Tidspunktet er knyttet til innsynkingsraten for Ekofisk-feltet, og er under vurdering.

Ekofisk-senter nord
Plattformene på senteret er delt inn i nord og sør. Tre plattformer eid av Phillipsgruppen på nordsida av senteret er med i planen – Ekofisk 2/4 R, Ekofisk 2/4 T med beskyttelsesveggen og Ekofisk 2/4 P. Dette er plattformer som er gjort overflødige som følge av Ekofisk II-utbyggingen – og er samtidig berørt av innsynkingen av havbunnen under senteret. Egen plan blir utarbeidet for Statpipes stigerørsplattform Ekofisk 2/4 S av Statoil - mens BP sluttdisponerer stigerørsplattformen for Valhall-feltet, Ekofisk 2/4 G. Begge ligger nord på Ekofisk-senteret med broforbindelse til senteret.

 

 

Ekofisk-senter nord innretninger

Innretning

Funksjon

Plassert på feltet

Nedstengning

Ekofisk 2/4 R

Stigerørsplattform

1975

1998

Ekofisk 2/4 T

Prosessering (og tank)

1973

1998

Beskyttelsesvegg (PBW)

Beskytter 2/4 T

1989

1998

Ekofisk 2/4 P

Pumpeplattform

1974

1998


Ekofisk-senter sør
De tre plattformene Ekofisk 2/4 FTP, Ekofisk 2/4 Q og Ekofisk 2/4 H på sørsiden av senteret inngår også i planen. Ekofisk II samt innsynking av havbunnen gjør at disse plattformene er blitt – eller blir – overflødige.

Ekofisk-senter sør innretninger

Innretning

Funksjon

Plassert på feltet

Nedstengning

Ekofisk 2/4 Q

Bolig

1973

2008*

Ekofisk 2/4 FTP

Prossesering, stigerør

1972

2015*

Ekofisk 2/4 H

Bolig

1977

2009*


* Tidspunktet er knyttet til innsynkingsrater for Ekofisk-feltet, og er under vurdering.

Pumpeplattformer på britisk sektor
Langs oljerørledningen til Teesside (Storbritannia) har to plattformer vært plassert for å opprettholde trykket i rørledningen for transport av oljen. Rørledningen ble lagt utenom disse i 1991 og 1994, mens driften på plattformene opphørte tidligere.

Pumpeplattformer på britisk sektor

Innretning

Funksjon

Plassert på feltet

Nedstengning

Norpipe 36/22 A

Pumpeplattform

September 1974

1983

Norpipe 37/4 A

Pumpeplattform

Mai 1974

1987

Rørledninger

Det finnes totalt 42 rørledninger eller deler av rørledninger som har vært knyttet til Ekofisk I og som nå er overflødige, eller som har blitt overflødige etter oppstart av Ekofisk II. Blant disse er flere mindre felt-rørledninger som ble overflødig allerede fra slutten av 70-tallet da Ekofisk gikk over fra bøyelasting til oljeeksport via rørledninger. Rørledningene er svært forskjelige i både dimensjon og type, fra 4,5 tommer til 34 tommer, og med lengder fra noen hundre meter til 75 km.
Alle rørledningene som omfattes av planen er gravd ned i havbunnen i en dybde fra 0,8 meter til 2,5 meter. For mer informasjon om rørledninger, se Konsekvensutredningen.

Overflødige rørledninger

Fra/Til

Antall rørledninger

Antall km pr. rørledning

Diameter

Ekofisk I-rørledninger:

Cod - Ekofisk-senteret (2/4 R)

Edda - Ekofisk-senteret (2/4 R)

Albuskjell 2/4 F - Ekofisk-senteret
(2/4 R)

Albuskjell 1/6 A - Albuskjell 2/4F

Ekofisk 2/4 A - Ekofisk-senteret
(2/4 FTP)

Vest Ekofisk - Ekofisk-senteret
(2/4 R)

Ekofisk-2/4 B - Ekofisk-senteret
(2/4 FTP og C)

Tor - Ekofisk-senteret (2/4 R)

Gyda - Ekofisk Complex
(2/4 R) (del)

 

1

2

2

2

3

1

4

1

1

75

13

13

8

2,9

8

2,6

13,6

0,5

16"

12" & 10"

18" & 24"

18" & 24"

10" & 20" & 6"

24"

10"& 18" &, 22"& 8"

12"

12"

Deler lagt om som følge av Ekofisk II:

6

2,9 - 7,8

12" - 36"

Etterlatte ledninger:

19

0,9 - 3,3

4½" - 30"

TOTALT

42

ca. 235

 

 

 

Borekaks

 

Sju av plattformene som inngår i planen har vært benyttet som boreplattformer for boring av produksjonsbrønner. Det er plattformene Cod 7/11 A, Albuskjell 1/6 A, Albuskjell 2/4 F, Edda 2/7 C, Vest-Ekofisk 2/4 D, Ekofisk 2/4 A og Ekofisk 2/4 B.

I løpet av årene med boreaktivitet på plattformene har hauger med borekaks blitt dannet på havbunnen under plattformene. Borekaks er steinfragmenter som er utboret fra bunnen. Borekronen smøres og kjøles med en eller flere typer av borevæske, som også transporterer opp kaks og balanserer trykket i brønnen. Borevæsken består normalt av en basisvæske som vann, olje eller syntetisk olje, samt tilsetningsstoffer som baritt og polymer.

Fram til 1990 var det, med myndighetenes tillatelse, vanlig å slippe borekakset direkte i sjøen. Avhengig av hvilken borevæske som ble benyttet, ble borevæsken separert fra kakset før det ble sluppet ut i sjøen. I løpet av det siste tiåret har regelverket på dette området blitt endret, og kaks kontaminert med oljebasert borevæske sendes nå til land for behandling, eller reinjiseres på feltet.

På Ekofisk I ble det hovedsakelig benyttet vannbasert borevæske, unntaksvis med et lite tillegg av diesel for enkelte boreaktiviteter. Statistikken antyder at 7 prosent av borevæsken som ble benyttet har vært syntetisk, mens 93 prosent var vannbasert. Kaks boret med oljebasert borevæske har ikke blitt sluppet ut på Ekofisk I.

Sommeren 1998 ble borekakshaugene under plattformene undersøkt for å kartlegge størrelse og ta prøver av innholdet. Resultatet av undersøkelsen framgår av tabellen. For mer informasjon om borekaks, se Konsekvensutredningen.

 

Tabell over anslag for borekaks

Plattform

Høyde(m)

Areal (m2)

Volum (m3)

Estimert vekt (tonn)

1/6A

3

3000

1800

3400

2/4A

5

3700

5300

9800

2/4B

5

3200

4200

7800

2/4D

3

1500

900

1700

2/4F

3

3500

2400

4400

2/7C

0.8

3400

900

1700


7/11 A Cod ble undersøkt tidligere og inngår ikke i denne studien. Høyden på kakshaugen på Cod er blitt anslått til 1 meter.

 

Innholdet i Tanken

Basert på tidligere informasjon ble det antatt da planleggingsarbeidet startet at det var faste sedimenter avsatt inne i Ekofisk-tankens ni lagerceller. På denne bakgrunn var disponering av disse sedimentene med i planprosessen som et eget punkt.

En undersøkelse og prøvetaking av innholdet i tanken gjennomført vinteren 1998/1999 viste at dette ikke var tilfelle. I to av cellene ble det funnet sedimenter som var mjuke og mulig å pumpe opp. I de andre cellene som var undersøkt ble det ikke påvist sedimenter overhode.

Basert på disse undersøkelsene gikk innholdet av tanken fra å være en del av planarbeidet til å bli en del av den oppgaven som skal gjøres ved nedstengingen av plattformen for klargjøring til kald fase.

Uansett hvilken disponeringsløsning som blir valgt for Ekofisk-tanken og beskyttelsesveggen vil tank-cellene blir tømt og rengjort i følge gjeldende forskrifter.

 

Vedtatt løsning

Den vedtatte løsningen er sammensatt av et disponeringsalternativ for hver komponent med tilhørende tidsplan. Resultatet er fremkommet gjennom en overordnet vurdering av tekniske forhold, sikkerhet, miljø, samfunnshensyn og økonomi for hvert alternativ samt hensyn til andre brukere av havet – i tillegg til fysiske og operasjonelle begrensninger i Ekofisk-området.

Vedtatt løsning (markert med orange)

Komponenter

Alternativer som er utredet

I Overbygninger

A
Overbygninger
fra stålinnretninger fjernes,
hogges og materialer gjenvinnes
Tank-overbygning
fjernes offshore

B
Overbygninger
fra stålinnretninger fjernes,
hogges og materialer gjenvinnes Tank-overbygning
fjernes ved land

II Understell

A
Kunstig rev på stedet

B
Kunstig rev nær Tanken

C
Stål-understell fjernes, Tanken etterlates

D
Stål-understell fjernes, Tanken dep. på dypt vann

E
Alle under-stell fjernes, hogges og gjenvinnes

III Rørledninger

A
Fjernes for opphogging
og gjenvinning av
materialer

B
Etterlates nedgravd

IV Borekaks

A
Fjernes og injiseres i avfallsbrønn

B
Fjernes for behandling på land

C
Etterlates

D
Dekkes til på stedet

V Skrot på havbunnen

Ryddes opp

 

Konsekvenser av vedtatt løsning

Konsekvensene av den vedtatte løsningen er kort oppsummert under. I tillegg følger en diskusjon av løsningen i forhold til internasjonalt regelverk.

Miljømessige konsekvenser

Løsningen vil medføre et totalt energiforbruk i størrelsesorden 7,6 millioner GJ. Dette er 35% mer enn energioptimal løsning, og 35% mindre enn mest energikrevende løsning.

Det totale energibehovet for løsningen er 9,7 millioner GJ, og utgjør det laveste totale energibehovet av samtlige alternativer (det totale energibehovet er 17% mindre enn for mest energikrevende løsning).

De totale utslipp av CO2 vil være 580.000 tonn, fordelt over perioden på ca. 15 år. Dette er 36% mindre enn alternativet med høyest utslipp og 18% mer enn alternativet med lavest utslipp.

Det tilsvarende tall for NOX er 9.100 tonn, som er en besparelse på 30% i forhold til løsningen med størst utslipp. For SO2 medfører løsningen utslipp på 970 tonn, 35% mindre enn løsningen med størst utslipp.

Løsningen vil ikke medføre konsekvenser av noe omfang som følge av utslipp til sjø.

Effekter på habitat og andre fysiske virkninger er helt marginale.
Estetiske virkninger vil hovedsakelig være knyttet mot støy i forbindelse med opphogging av stålunderstell og overbygninger. Lukt i forbindelse med forråtning av marin begroing kan også bli et problem med mindre avbøtende tiltak blir iverksatt. I forhold til enkelte andre alternativer unngår en potensielle problemer knyttet til støv, og også omfanget av støyende aktiviteter vil være redusert i forhold til disse.

Vedtatt løsning vil medføre at ca 160.000 tonn stål gjenvinnes. Totalt i størrelsesorden av 15.000 tonn avfall vil måtte deponeres, hvorav ca halvparten er marin begroing.

Etterlatelse av rørledningene, som er nedgravd, forventes ikke å medføre et reelt forsøplingspotensiale. Nedbrytning av Ekofisk-tanken vil skje svært langsomt, og forventes ikke å gi forsøpling av omfang.

Etterlatelse av borekakset under stålunderstellene er miljømessig funnet å være den beste løsningen. Dette begrunnes ut fra lav risiko for utlekking og spredning av potensielt miljøskadelige stoffer, og at det ikke finnes miljømessig gode alternativer.

Feltet vil bli ryddet for skrot etter endt disponering.


Samfunnsmessige konsekvenser

I forhold til fiskeriene medfører løsningen at betydelige områder på sikt åpnes for fiske. Eneste gjenværende hindring fra Ekofisk I vil være Ekofisk-tanken. Dette vurderes totalt sett som en god løsning for fiskeriene.

I forhold til maritim aktivitet vil den etterlatte Ekofisk-tanken utgjøre eneste gjenværende risikofaktor. Denne risikoen vil være svært begrenset, og innretningen vil bli utstyrt med navigasjonsmerking for å redusere sannsynligheten for farlige situasjoner.

Den totale PLL (Potential Loss of Life) for den vedtatte løsningen er 0,45. Dette betyr at det er 45% sannsynlighet for at det går med liv i aktiviteter knyttet til endelig disponering. Andre mulige løsninger har verdier mellom PLL 0,68 og 0,37.
Den totale kostnaden for den vedtatte løsningen er 8,0 milliarder 1998-kroner. Dette er 3 milliarder kroner mer enn billigste løsning og 6,6 milliarder kroner mindre enn dyreste alternativ.

Den vedtatte løsningen innebærer en norsk andel (verdiskaping) av arbeidet på i størrelsesorden 41–50 %. Samtlige totalløsninger har en norsk andel i størrelsesorden 50%.

Totalt vil dette medføre 5700 årsverk i direkte og indirekte sysselsettingsvirkning.

 

 

Avbøtende tiltak, overvåking og oppfølging

En av målsetningene med en konsekvensutredning er, basert på konsekvensnivåene som er funnet, å foreslå tiltak for å avbøte de negative virkningene, for å fremme de positive og å foreslå oppfølging og overvåking der kunnskapen om konsekvensen er noe uviss eller trenger slik oppfølging.
Nedenfor følger en kort oppsummering av avbøtende tiltak og oppfølging som er vedtatt og vil bli planlagt for.

Gjenbruk og optimalisering av kostnad
Arbeidet med markedsføring og tilrettelegging for gjenbruk av hele eller deler av innretningene vil fortsette. Målsettingen er å få en bedre ressursutnyttelse samt å begrense kostnader og øke mulig økonomisk gevinst.

OSPAR-konsultasjoner
Løsning for Ekofisk-tanken medfører at en konsultasjon i forhold til OSPAR var nødvendig. Denne prosessen ble ledet av den norske stat, men viktig teknisk bistand ble gitt fra operatøren. Konsultasjonsprosessen med OSPAR-landene støttet etterlatelse.

Informasjon
Det planlegges en oppfølging i forhold til publikum som er nedfelt i en kommunikasjonsplan. Bakgrunnen for dette ligger i Avviklingsprosjektets målsetting, som blant annet sier at den valgte løsningen skal være akseptabel for det norske og internasjonale samfunn. Planen beskriver tiltak som skal sørge for at det blir gitt korrekt og tilstrekkelig informasjon i forhold til det behovet som finnes i samfunnet.

Hogging
Ved opphogging bør det legges vekt på å velge lokalitet hvor det tas hensyn til mulige estetiske konsekvenser. Herunder gjøre vurderinger omkring støy og eventuelt foreslå måleprogram eller implementere støyskjerming. Slike forhold vil vektlegges i kontraktstrategien.

Marin begroing på stålunderstell må ivaretas på en slik måte at luktproblemer unngås. Det vil derfor bli utarbeidet arbeidsprosedyrer for dette.

Overvåking av rørledninger
Det vil bli utført jevnlige visuelle inspeksjoner av rørledningene. Hensikten er å avdekke eventuelle eksponerte deler av rørledningene.

Dersom eksponerte deler avdekkes vil det iverksettes tiltak mot disse. Mulige tiltak er fjerning, nedgraving eller overdekking. Tidspunkt for tiltak vil bli vurdert i forhold til lokalitet, sikkerhetssone og andre aktiviteter i området.

Overvåking av borekakshauger
Det er utarbeidet et program for miljøovervåking av borekakshauger. Haugen under Ekofisk 2/4 A er valgt da denne er funnet å være best egnet for dette formål. Overvåkingsprogrammet ble igangsatt i 1999 og inkluderer 16 stasjoner ved Ekofisk 2/4 A. Analysene av sedimentprøver inkluderer metaller, organisk innhold, oljekomponenter, bunnfauna og partikkelstørrelsesfordeling.

Detaljene i programmet vil bli videreutviklet i samråd med SFT.

 

 

Lukk
 
 
© Norsk Oljemuseum - Design og utvikling Netpower