Ekofisk Print
Ekofisk i et nøtteskall
Ekofisk senteret

Ekofisk-området  
Ekofisk ligger i den sørlige del av Nordsjøen, cirka 280 kilometer sørvest for Stavanger. I tillegg til Ekofisk-feltet, Norges første oljefelt, består området av feltene Eldfisk, Embla og Tor. Alle fire blir drevet av ConocoPhillips Norge på vegne av eierne i Ekofisk-lisensen. Området omfatter også de nedstengte feltene Cod, Edda, Vest-Ekofisk og Albuskjell. Alle feltene inngår i utvinningstillatelse 018. I alt har Ekofisk-området bestått av 31 installasjoner.

Første felt på norsk sokkel
Produksjonen på Ekofisk-feltet startet 9. juni 1971, etter at feltet ble oppdaget høsten 1969. Utbyggingen av området har skjedd i flere faser. Ekofisk-feltet med sentrale behandlingsanlegg ble bygget ut tidlig på 1970-tallet. Oljen ble de første årene bøyelastet på feltet. Fra 1975 er oljen fraktet gjennom rørledning til Teesside i Storbritannia. Gassen er fra 1977 ilandført gjennom rørledning til Emden i Tyskland.

Seks meters oppjekking
Havbdybden i Ekofisk-området mellom 70 og 75 meter. På grunn av trykkfall i reservoaret på Ekofisk-feltet har det gjennom årene foregått en innsynkning av havbunnen. Allerede i 1985 begynte arbeidet med å sikre plattformene mot effektene av innsynkningen. Stålplattformene på Ekofisk-senteret ble jekket opp 6 meter i 1987, og i 1989 ble det installert en beskyttelsesvegg rundt Ekofisk-tanken. Innsynkningen av havbunnen har de senere årene avtatt.

Vanninnsprøyting øker utvinningen
Som et ledd i ønsket om å stadig øke utvinningsgraden i Ekofisk-feltet, ble vanninnsprøytingsplattformen Ekofisk 2/4 K satt i drift i desember 1987. Vanninnsprøytingskapasiteten på feltet er senere blitt utvidet flere ganger, og var i 2003 på rundt én million fat per dag.  Utvinningsgraden fra Ekofisk-feltet, målt i fat oljeekvivalenter, er gjennom tretti år økt fra 17 til 46 prosent.

Ekofisk I, Ekofisk II og forlenget konsesjon
Den første fasen i utbygging og drift av Ekofisk-området startet med den første oljen som ble produsert fra den oppjekkbare riggen ”Gulftide” i 1971 og endte med oppstart av Ekofisk II i 1998.  I 1998 ble store deler av Ekofisk-området lagt om og som et resultat av dette skal nå 15 plattformer fjernes (14 stålplattformer og prosessanlegget på Ekofisk-tanken).  Disse 15 plattformene betegnes som Ekofisk I.  De er:  Ekofisk 2/4 A, Ekofisk 2/4 B, Ekofisk 2/4 FTP,  Ekofisk 2/4 Q,  Ekofisk 2/4 H, Ekofisk 2/4 R, Ekofisk 2/4 P, Ekofisk 2/4 T, Edda 2/7 C, Albuskjell 1/6 A Albuskjell 2/4 F, Cod 7/11 A, Vest Ekofisk 2/4 D, Norpipe 36/22 A og Norpipe 37/4 A.  Betongdelen av Ekofisk-tanken (Ekofisk 2/4 T) vil bli etterlatt.  Gulftide ble fjernet allerede i 1974.  I tillegg skal to plattformer som eies av andre selskaper fjernes.  Disse er Ekofisk 2/4 G og Ekofisk 2/4 S.

Den nye planen for utbygging og drift av Ekofisk-feltet (Ekofisk II) ble vedtatt i 1994, samtidig som Ekofisk-lisensens konsesjonstid ble forlenget til 2028. Et nytt Ekofisk-senter med to nye plattformer er installert på feltet - en brønnhodeplattform (Ekofisk 2/4 X) ble installert høsten 1996, og en ny plattform for prosessering og transport (Ekofisk 2/4 J) ble installert i 1997. Ekofisk II kom i drift i august 1998, og er beregnet for produksjon fram til 2028. Feltene Ekofisk, Eldfisk, Embla og Tor er knyttet opp til det nye feltsenteret.

Ekofisk Vekst
Like etter at fusjonsplanene mellom Conoco og Phillips ble kjent, i desember 2002, offentliggjorde selskapet Ekofisk vekstprosjektet. Dette har som mål å øke utvinningen av olje og gass, samt øke prosesskapasiteten og påliteligheten fra Ekofisk-feltet. Som en del av dette prosjektet skal det blant annet bygges en ny brønnhode- og prosessplattform i stål, Ekofisk 2/4 M-plattformen.

(Kilde: ConocoPhillips Norge og NOM i 2004)

"Ocean Viking" fant Ekofisk i 1969
Lukk
 
 
© Norsk Oljemuseum - Design og utvikling Netpower